Undervisning på engelsk – sett fra kateteret

No image

Det undervises stadig mer på engelsk ved norske universiteter og høyskoler. Hvordan opplever undervisningspersonell denne situasjonen? Det ser ut til at de som underviser på engelsk, har et mer positivt syn på slik undervisning enn de som ikke gjør det.

AV DAG F. SIMONSEN

Ved årsskiftet utførte TNS Gallup en meningsmåling for Språkrådet blant ansatte med undervisningsansvar ved norske høyere læresteder. Det kom inn 545 svar fra 258 institutter ved universiteter og høyskoler. Besvarelsene var jevnt fordelt mellom ansatte med naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk fagbakgrunn. Målingen var ingen vitenskapelig undersøkelse, men noen av resultatene er så interessante at de fortjener oppmerksomhet.

Lite kunnskap om språkpolitikk

Målingen inneholdt et par spørsmål om språkpolitikk. I språkmeldingen Mål og meining er det lagt til grunn at universiteter og høyskoler utarbeider egne språkstrategier. Universitets- og høgskolerådet har anbefalt det samme og uttalt at strategiene skal sikre «parallellspråklighet, dvs. norsk som nasjonalt fagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk».

Det viste seg at bare to av ti universitets- og høyskolelærere kjente uttrykket parallellspråklighet, mens vel en fjerdedel kunne si om institusjonen deres hadde et eget språkpolitisk dokument i tråd med språkmeldingen.

Undervisning på engelsk

På spørsmålet «Har du undervist på engelsk de siste to årene?» svarte 59 % ja og 41 % nei. Av dem som hadde undervist på engelsk, mente 54 % at fagstoffet ble formidlet bedre eller mye bedre med norsk som undervisningsspråk, mens 14 % mente at det var bedre eller mye bedre med engelsk. Hele 23 % i aldersgruppa 25–44 år og 48 % av underviserne med en annen språkbakgrunn enn norsk mente at formidlingen av fagstoff blir noe bedre eller mye bedre med engelsk.

På spørsmål om studentene får god nok innføring i faget hvis de undervises på engelsk, svarte 33 % nei, 37 % ja og 30 % vet ikke. Av dem som hadde undervist på engelsk, var det hele 52 % som sa ja og 29 % nei. Blant dem som ikke hadde undervist på engelsk, svarte kun 15 % ja, 38 % nei og 46 % vet ikke. Det ser altså ut til at erfaring eller manglende erfaring med slik undervisning har stor betydning for hva en tenker om dette.

Egen språkkompetanse

I alt 73 % mente at de hadde bra eller svært bra generell kompetanse i engelsk. Bare 6 % vurderte sin egen kompetanse som dårlig eller svært dårlig, mens 21 % svarte verken dårlig eller bra.

Menn vurderte sin egen kompetanse høyere enn kvinner, yngre vurderte sin kompetanse høyere enn eldre, lærere med en annen språkbakgrunn enn norsk vurderte sin kompetanse høyere enn lærere med norsk språkbakgrunn, og de som underviser i naturvitenskapelige fag, lå over dem som underviser i samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag.

Av dem som hadde undervist på engelsk de to siste årene, mente hele 83 % at de hadde bra eller svært bra kompetanse i språket, mens det samme bare gjaldt 58 % av dem som ikke hadde undervist på engelsk. Samtidig ser en at det er flere med høy enn med middels eller lav vurdering av sin egen engelskkompetanse som faktisk har undervist på engelsk.

Deltakerne i målingen ble også spurt om de savner visse konkrete tiltak som kunne forbedret studentenes tilegnelse av fagstoffet. Her svarte 50 % kurs i akademisk skriving (det var ikke nevnt noe om hvilket språk i spørsmålet), mens 44 % svarte flere praktiske øvinger og 26 % tilgjengelige databaser med fagterminologi. Bare en mindre gruppe nevnte alternativet mer pensum på norsk.

«Engelskpositive» svar

Det er interessant at erfaring med å undervise på engelsk går sammen med visse svar på andre spørsmål. Både i synet på om innføringen i faget blir god nok med engelsk, i vurderingen av egen engelskkompetanse og i vurderingen av gjennomsnittsstudentens kompetanse ser det ut til at slik undervisning henger sammen med «engelskpositive» snarere enn negative svar.

Overraskende få kjenner til det sentrale begrepet parallellspråklighet, og det er betydelig mangel på kunnskap om gjeldende språkpolitikk i universitets- og høyskolesektoren. Her vil det forhåpentlig skje endringer etter at Språkrådet i oktober i år har arrangert et strategiseminar om disse temaene sammen med Universitets- og høgskolerådet.

 

-- Dag F. Simonsen er seniorrådgiver i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter