Om å lære finnmarkinger å banne

Hvordan kan en snøvlete 40-årig sniltsnakkende søring lære finnmarkstenåringer å snakke stygt? Og hvorfor skulle han det?

AV JOSTEIN SAND NILSEN

Jostein Sand NilsenHan prøver å få dem til å innse at språklige tabuer varierer. Ord som faen og jævlig er kanskje tabu i mange sammenhenger, men i andre er de nærmest påbudt – og da er ofte nusselig og meget tabu. Hva som utgjør et språklig tabubrudd, vil dermed variere etter vær- og føreforhold.

Dessuten er ikke det å bryte tabuer hele historien om banning. I praksis bør man heller definere banning som verbal aggresjon. Det er det som er forskjellen på banning og annet språk: Å banne er å vise aggressivitet.

Det er også to andre måter å være verbalt aggressiv på: fornærmelse og kraft. Der tabuord er ord som samfunnet eller en gruppe føler seg støtt av, er fornærmelser ord man føler seg personlig støtt av. Kraft handler på sin side om hvor høyt og truende man snakker.

Det er for enkelt å definere banning gjennom lister over stygge ord. Da overser man hvilken funksjon de har. Det skaper også et kunstig skille mellom banneord og andre ord: Det er ikke en skarp grense, det er et sammenhengende hele der ordenes bannestyrke varierer etter konteksten.

Sett på denne måten er alle ord potensielt banneord, og alle mennesker banner på den ene eller andre måten. En lærer som kjefter og smeller fordi elevene er så dumme og bruker så mange stygge ord, må huske to ting: Det er minst like aggressivt å rope hvor dumme noen er, som å snakke om jævlig kule mopeder og utbryte forbanna helvete når man bommer på åpent mål. Og det at ungdommen snakker så stygt? Det har de gamle ment så lenge mennesket har snakket.

Den snøvlende 40-åringen gjorde narr av sin egen pubertet (stemmeskiftefalsett fungerer dårlig når man skal bruke mye stemmekraft mot mamma) og sin egen alderdom (selv en banneforedragsholder misliker å ha en sønn som sier føkk deg pappa, uansett hvor smilende han sier det). Han talte varmt om å banne for å holde ut smerte. Og han endte med en moral: Om banning er en uunngåelig del av språket, om banning gjør at man oppnår ting, bør man bli en så god banner som mulig.

Og hvordan blir man en god banner? Ved å ha det hyggelig med mennesker man liker. Ved å være akkurat passe aggressiv. Ved å variere språket så mye som mulig. Ved å kunne bruke så mange ord som mulig. Ved å lese og lære så mye som mulig.

Hvorfor skulle egentlig 40-åringen dra på skoleturné for å lære barna om banning? Folkeopplysning.

-- Jostein Sand Nilsen er foredragsholder.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter