Kort


Lærebøker i kvensk

Nå foreligger de første lærebøkene i kvensk for grunnskolen. Minun kieli – Minun aaret av Agnes Eriksen er de første i en serie som skal dekke hele barnetrinnet. Det er foreløpig laget både lærebok og arbeidsbok for 3.–4. klasse og 4.–5. klasse.

Kvensk er språket til den nasjonale minoriteten kvener og ble anerkjent som et eget språk av Norge i 2005. Det kvenske språket har vært et levende språk i mange lokalsamfunn i flere hundre år. Kvensk inngår i faget finsk som andrespråk, som undervises i de to nordligste fylkene, Finnmark og Troms.


Språkpris til unge nysgjerrigperer

GodteriHvordan defineres godteri? Det har elevene ved 2. trinn på Bondi skole i Asker forsket på. For det fikk de Nysgjerrigpers språkpris 2014.

Språkrådet er jury for Nysgjerrigpers språkpris, som er en av spesialprisene i Årets nysgjerrigper, barnas forskningskonkurranse i regi av Forskningsrådet. Prisen ble delt ut i juni.

Juryen skriver: «Ideen til prosjektet kom etter en piknik med klassen der det ikke var lov å ha med godteri. Det viste seg at elever, foreldre og lærere slett ikke var enige om hva som egentlig er godteri. Dette ville de unge forskerne komme til bunns i. De satte opp en rekke hypoteser som de systematisk testet ut ved hjelp av spørreundersøkelser og intervjuer. 

Prosjektet er svært grundig og godt gjennomført. Bondi-elevene har forsket på et interessant emne, nemlig hvordan ord defineres, og hvordan en felles forståelse av ord er viktig for god og effektiv kommunikasjon.»


Hvordan bruke flere språk parallelt i akademia?

Den 30. oktober arrangerer Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Språkrådet konferansen «Parallellspråklighet i praksis ved universiteter og høgskoler» i Oslo.

Parallellspråklighet er et sentralt prinsipp i Mål og meining (språkmeldingen), den nordiske språkdeklarasjonen og UHRs anbefalinger. En definisjon er slik: «Med parallellspråklighet menes samtidig bruk av flere språk innenfor ett eller flere områder. Det ene språket slår ikke ut det andre, men språkene brukes parallelt.»

Et nordisk forskernettverk har arbeidet med å konkretisere prinsippet og vise hvordan en kan innføre parallellspråklighet ved høyere læresteder.

Det blir innlegg fra Norge, Wales og Danmark. Et hovedformål med konferansen er å øke kunnskapen og bidra til gode prosesser i universitets- og høgskolesektoren. Bakgrunnen er et økt behov for å ordne forholdet mellom norsk og engelsk. Likevel kan og bør prinsippet gjøres gjeldende også for andre språk, i pakt med lange akademiske tradisjoner.


Begeistring for tegnspråk

Begeistringskonferansen «Opp med henda!» ble arrangert i juni avstiftelsen Signo, Norges Døveforbund, Språkrådet og Døvekirken.

Vibeke Bø og Margareth Hartvedt fra Høgskolen i Oslo og Akershus slo fast at tegnspråk gir grunn til lingvistisk begeistring. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik orienterte om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Og Liisa Kauppinen, tidligere leder av døves verdensforbund og mottaker av FNs menneskerettighetspris 2013, snakket om retten til eget språk.

Ulf Nagel, elev ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, fortalte om hvordantegnspråk forandret tilværelsen hans, og Erik Akerwall delte sine erfaringer som døv tv-produsent. Etter konferansen var det konsert med Signmark, verdens eneste døve rapper. Han er finsk, rapper på tegnspråk og kom med sitt tredje album i vår. Hans budskap var: «Alt er mulig!»


Vær med og ta ansvar for norsk tegnspråk

Språkrådet og Norges Døveforbund arrangerer 10.–11. november konferansen «Ansvar for tegnspråk» i Oslo Kongressenter. Formålet med konferansen er å øke kunnskapen og bevisstheten om norsk tegnspråk blant rikspolitikere og saksbehandlere på stats-, fylkes- og kommunenivå og gi faglig påfyll til fagfolk som arbeider med barn og unge på arenaer der det blir brukt tegnspråk. Følg med på nettsidene til Språkrådet og Norges Døveforbund.


Pippi på kildinsamisk

I mai kom dei tre bøkene om Pippi Langstrømpe ut for første gong på samisk, det vil seie kildinsamisk. Kildinsamisk er det største av dei samiske språka i Russland og blir tala av samane på Kolahalvøya.

Pippi er omsett frå russisk av den 82 år gamle forfattaren, poeten, læraren, språkaktivisten og skaparen av det kildinsamiske alfabetet, Aleksandra Antonova. Elisabeth Scheller, stipendiat ved Universitetet i Tromsø, har gjennomarbeidd manuset språkleg med hjelp av det språkteknologiske miljøet på Senter for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø.

Det meste av det som blir gjeve ut på kildinsamisk, er tradisjonsstoff, folklore, dikt og religiøse tekstar. Antonova og Scheller ville derfor omsetje ei bok med moderne kvardagsspråk som kan vere til nytte for dei som skriv på samisk, og for dei som skal lære seg kildinsamisk. Med utgangspunkt i manuset skal dei no gje ut ei ordbok. Det blir eit viktig nybrottsarbeid for kildinsamisk, for mange av orda i Pippi er ikkje med i dei kildinsamiske ordbøkene som finst i dag.


Selfie og hashtag på fransk

Franskmennene har tradisjon for å verne språket sitt mot engelske ord, men nå har ordboka Le petit Robert tatt med selfie og hashtag i sin nyeste utgave. Flere ord fra den nyteknologiske verden er kommet med, for eksempel nettroll, som blir le troll på fransk. Marianne Hobæk Haff, professor i fransk språk ved Universitetet i Oslo, forteller at engelske ord og uttrykk er blitt vanligere i fransk dagligtale. Hun er ikke overrasket over ordboka: «De franske ordbøkene har litt etter litt tatt inn en rekke nyskapninger de siste årene, men det kan se ut som denne tendensen ’eksploderer’ i år. Dette innebærer en viss dreining i språkpolitikken i det tradisjonelt språkkonservative Frankrike», sier Hobæk Haff til nrk.no.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter