Norge får sin første helhetlige språklov

Den nye språkloven, hovedtemaet på Språkdagen 2020, er nå til behandling i Stortinget. Her er hovedpunktene.

Hovedmålet for språkpolitikken er å sikre at norsk språk brukes og fungerer godt på alle samfunnsområder. Norsk språk skal være samfunnsbærende og vitalt.

Lovframlegget

Det viktigste formålet med loven er å gi norsk språk lovfesta status og sterkere vern som vårt viktigste uttrykk for kultur, historie og identitet. Loven definerer også statusen til andre språk i Norge. Den skal dessuten erstatte den gjeldende målloven. I lovdelen framheves blant annet dette:

  • Det offentlige Norge har ansvar for nynorsk og bokmål, norsk tegnspråk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani.
  • Det offentlige skal bruke et klart og brukerretta språk.
  • Det offentlige har et særlig ansvar for å fremme nynorsk som det minst brukte av de to norske skriftspråkene.
  • Offentlige organ har ansvar for å bruke, utvikle og styrke norsk språk som ledd i en sektorovergripende språkpolitikk.
  • Regjeringa vil gå gjennom språkstrategiene til universitetene og høyskolene og vurdere hva som trengs for å sikre norsk fagspråk. Språkpolitikken skal følges opp i den nye universitets- og høyskoleloven som er på trappene.
  • Det opprettes en termportal for norsk fagspråk ved Universitetet i Bergen, et nettsted som samler terminologi fra ulike fagområder og gjør den tilgjengelig.
  • Bokmål og nynorsk omtales som likestilte skriftspråk, ikke som målformer.
Språk skaper samhold og fellesskap, språk bærer kulturarven vår, det gir oss identitet og en følelse av å høre til. KULTUR- OG LIKESTILLINGSMINISTER ABID RAJA, fra pressekonferanse om språkloven

Stortingsmeldinga

Meldingsdelen av lovproposisjonen tar opp sider ved språkpolitikken som det ikke er aktuelt eller relevant å regulere i lov. I meldingsdelen framheves blant annet dette:

  • Hver enkelt sektor i staten og hvert departement har ansvar for å følge opp språkpolitikken på sine arbeidsfelt.
  • Det pekes på noen områder som er særlig viktige for norsk språk i framtida: språkdimensjonen i IKT-politikken og kultur- og mediepolitikken, god norskopplæring og utvikling av norsk fagspråk.
  • Regjeringa vil sette ned et offentlig utvalg som skal levere en NOU om tegnspråkfeltet for å få et helhetlig bilde av norsk tegnspråk og av behovene til tegnspråkbrukerne.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter