Klipp

Raja mener koronapandemien og nedstengningen av Norge har understreket viktigheten av tydelig språk fra det offentlige. – I den krisesituasjonen vi er inne i nå, er flere enn jeg blitt ekstra oppmerksomme på hvor viktig et godt og klart norsk språk er for tillit og informasjonsflyt mellom innbyggerne, fagpersoner og styresmakter.

kulturminister Abid Raja, i pressemelding  

***

NRK har kåret det beste koronaordet. Nesten 20 000 stemmer har kommet inn: «Søringkarantene» er det mest populære koronaordet. […] Språkrådet er ikke overrasket over vinneren. – Det er umiddelbart forståelig og knytter seg entydig til den krisa vi er inne i. Ikke minst spiller det på motsetninga mellom Nord- og Sør-Norge – en gammel konfliktlinje som mange kjenner seg igjen i, og der det er sterke følelser involvert, sier Sturla Berg-Olsen. «Koronasveis» og «hytteskam» ender opp på andre- og tredjeplass.

Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar i Språkrådet, til nrk.no

***

Å sikre at internasjonalisering styrker universitetets kvalitet og beriker undervisningen, forskningen og det faglige miljøet, er ikke et spørsmål om norsk eller engelsk, men om å finne en hensiktsmessig språkpraksis […] som bidrar til at alle har mulighet til aktiv og likeverdig deltakelse i arbeidsmiljøet på alle plan. Det fordrer ferdigheter i både engelsk og norsk av alle.

dosent Marit Greek og professor Kari Mari Jonsmoen, i Forskerforum

***

Fleire tek til orde for at ansvaret for å halda oppe det vitskaplege dokumentasjonsarbeidet som normeringa av norsk språk byggjer på, må lovfestast. […] – Ein må ha ei forståing av at språkarbeidet er grunnleggande for Noreg og for nasjonen, og at det må sikrast. Det handlar ikkje berre om ansvar for eige språk, men òg om det som ligg framføre ein av digitale prosjekt.

Edmund Austigard, direktør i Samlaget, til Khrono

***

– Språk er eit kommunikasjonsmiddel som både kan inkludera og ekskludera enkeltpersonar og grupper frå det offentlege liv. Sjølv om dei aller fleste nynorskbrukarar nok kan lesa bokmål utan problem, representerer fråværet av nynorsk ei form for symbolsk ekskludering.

språkforskar Gro Refsum Sanden, til Khrono

***

Rettskrivinga skal følge hovedtrekkene i talemålet noenlunde, og enkelte ord tilpasses yngre talemål. Uttalen og skrivemåten i f.eks. dansk og svensk, som innsenderen trekker inn som forbilde, spiller derimot en meget beskjeden rolle i normeringa. Det er viktig å understreke at skriftspråket er konservativt og basert på norsk skrifttradisjon. Vi kan derfor forsikre innsenderen om at Språkrådet ikke kommer til å fjerne kj-lyden fra rettskrivinga, slik han uttrykker bekymring for.

språkdirektør Åse Wetås, i Drammens Tidende

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter