Ønsket mitt er lov

Det er ennå litt tidlig å tenke på juleønsker, men Språkrådet gjør det likevel. Det vi har øverst på ønskelista vår i år, er at alle offentlige sektorer skal ta selvstendig ansvar for språk.

I høst blir trolig den nye språkloven vedtatt i Stortinget. Skal loven virke etter formålet, må den etterleves av alle sektorer. Derfor håper jeg på mange fine pakker under Språkrådets juletre i år:

«Oi, her er det en gave fra regjeringen. Alle statsrådene lover å fremme likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for de språkene som staten har ansvar for. Akkurat det jeg ønsket meg!»

Språkrådet gir gjerne julegaver tilbake. Kanskje vil det statsorganene tror er snusfornuftige, myke gaver fra Språkrådet, i år vise seg å være de harde, spennende pakkene de selv ønsket seg aller mest? Kurs, råd og veiledning som kan gjøre arbeidet enklere for dem, og som kan skape stolte og trygge språkbrukere.

I dag er det mange språkbrukere i Norge som ikke føler seg trygge. Det bekrefter sametingspresidenten i dette nummeret av Språknytt. Hun sier at samiske språkbrukere ikke kan regne med at de skal kunne bruke språket sitt i møte med det offentlige. Det samme gjelder brukere av norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani.

Med ny språklov får Språkrådet trolig mer ansvar også for de samiske språkene. Hvis jeg kan få ønske meg en julegave fra statsministeren, må det være at hun løfter fram mindretallsspråkene våre i nyttårstalen sin. Det er lov å ønske!

Åse Wetås
direktør i Språkrådet