Klipp

I ÅR ER DET FLERE nyord på de nordiske listene som kan varsle om fenomener vi vil høre mye om det neste tiåret. Både her til lands og i Danmark finner vi ordet «overturisme» – altså steder og severdigheter som rett og slett er i ferd med å kveles av masseturismen. Helt nytt er ordet ikke, men bruken av det fikk et kraftig oppsving gjennom året som nå snart er historie. Et annet ord gjenspeiler det engelske «no-platforming», et begrep for at folk man er grunnleggende uenig med, ikke gis en plattform eller scene der de kan fremføre sitt budskap. «Scenenekt» er ordet Språkrådet i år har registrert som en nyvinning i form av det som karakteriseres som «et eksempel på hvordan gode norske avløserord kan gå inn og erstatte utenlandske lånord».

Harald Stanghelle, i Aftenposten

***

DET AVGJØRENDE ER AT også utenlandske forskere tas med i det norske forskerfellesskapet. Jeg er heller ikke med på, som enkelte av og til har antydet, at norske forhold bør forskes på av norske forskere. Selvsagt kan utlendinger forske på Stortinget, Ibsen eller lemen. Det avgjørende er at også utenlandske forskere tas med i det norske forskerfellesskapet, og kan bidra på like fot. I undervisning, i formidling og i det organiserte arbeidslivet. Det innebærer for mange også å lære seg norsk språk.

Guro Elisabeth Lind, i Forskerforum

***

– ER SPRÅK SÅ VELDIG viktig, da? – Ja, språk er en nøkkelfaktor for å gi folk gode tjenester, og for at vi skal ha et trygt og godt arbeidsliv. Språkrådets utgangspunkt er at språket vårt skal være brukervennlig, sier hun. – Snakker vi ikke snart bare engelsk alle sammen? – Vi må bygge opp en god språklig sjøltillit sånn at vi bruker et godt norsk språk. Problemet er ikke primært at ungdommen bruker mye engelsk, men at språket i universitets- og høyskolesektoren er preget av for mye engelsk, sier hun. Wetås mener vi kan lære av noen gode eksempler i næringslivet som har en pragmatisk holdning til språk. – De bruker norsk når de kan, engelsk når de må. – Så det norske språket er ikke i forfall? – Slett ikke. Det har aldri vært så mange som skriver så mye som nå.

språkdirektør Åse Wetås, til LO-aktuelt

***

– UNIVERSITETA OG HØGSKULANE bør vurdera korleis dei skal tilpassa studietilboda sine slik at me kan sikra at me får meir kompetanse i kunstig intelligens. Det var oppfordringa frå digitaliseringsminister Nikolai Astrup då han la fram regjeringa sin strategi for kunstig intelligens […]. Mange er uroa over at norsk språk skal gå med i dragsuget under utviklinga av løysingar som byggjer på kunstig intelligens. Nikolai Astrup kunne roa dei ned. – Alle språkdata skal fungera på begge dei norske målformene og på samisk, lova han. I strategien går det dessutan fram at regjeringa vil leggja til rette for at språkressursar vert samla inn og gjort tilgjengelege. På den måten kan norske innnbyggjarar få stadig meir avanserte tenester på sitt eige språk, heiter det.

Nikolai Astrup, til Forskerforum

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter