Ildsjel og plageånd

AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

Det er «dagen derpå» for Tore Bratt. Gårsdagen var en skjebnedag for befolkninga i Nordland. Helseminister Bent Høie var i møte med Helse Nord for å vedta en ny sykehusstruktur på Helgeland. Hovedsykehuset blir lagt til Sandnessjøen, mens Mo i Rana beholder akuttsykehus og fødestue. Sykehuset i Mosjøen blir lagt ned.

Jeg må nesten spørre: Hvordan har vi det i dag?

– Jo, jeg har det bra, men jeg er sliten. Det har vært en lang prosess med mye arbeid, og vi er en liten administrasjon. Så det har vært veldig travelt. Men det er godt at det endelig har kommet en avgjørelse.

Bedre språk gir bedre helse

Men det er ikke lokaliseringsdebatten som er tema for dette intervjuet. Tore Bratt er nemlig en mann som medarbeiderne i Språkrådet snakker om med stjerner i øynene. Et mål for den overordna språkpolitikken i Norge er at den skal være sektorovergripende. Det betyr at det ikke bare er Kulturdepartementet som har ansvar for språket, men at alle departementer og alle sektorer må ta selvstendig språkansvar. Bratt har i mange år vært en pådriver for systematisk språkarbeid i spesialisthelsetjenesten.

Hva kan egentlig helsesektoren tjene på å bruke ressurser på språk?

– Jeg tror det er mye god helse i klarspråk. Jeg ønsker meg godt informerte pasienter som har en god kommunikasjon med spesialhelsetjenesten. Vi kan ikke forvente at pasientene skal forstå et komplisert fagspråk, og vi må ikke være redde for å gjøre det vanskelige enkelt. Når pasienten forstår mer, er det lettere å ta et større ansvar for sin egen behandling.

Bedre brev til pasientene

I 2017 starta Helgelandssykehuset et lite klarspråksprosjekt. De ville finne ut om kommunikasjonen deres fungerte etter hensikten, og de ville sette en diagnose på brevene de sendte ut til pasientene.

– Vi snakka med pasientene våre og helsepersonellet vårt. Da fant vi ut at brevene var litt syke. Men det stod heller ikke så dårlig til som vi trodde. Pasientene møtte opp der de skulle, og til riktig tid. Men det stoppa ofte der, sier Bratt.

Kartlegginga viste at pasientene ofte møtte opp uten å være forberedt. De kunne for eksempel ha glemt å ta med medisinliste eller ikke ha fått med seg at de måtte faste før en undersøkelse. Fordi innkallingsbrevene var lange og fullstappa med informasjon, var det vanskelig for pasientene å finne ut hva de måtte gjøre før de kom til sykehuset. Slik vokser ventelistene, i tillegg til at sykehusene taper millioner av kroner hvert år.

– Det koster både tid og penger når pasienter må få ny time fordi de ikke har gjort nødvendige forberedelser. Vi så at vi måtte utvikle mer pasientvennlige brev. I dette arbeidet oppdaga vi at klarspråk handler om mer enn bare ord. Det handler også om struktur og funksjon, brevet måtte være et hjelpemiddel for leseren. Vi måtte korte ned teksten kraftig og velge ut den viktige informasjonen. Vi fikk hjelp av NTB Arkitekst med å forbedre brevene.

Fruktbart samarbeid

Etter at brevene var ferdige, begynte det store arbeidet. Bratt reiste nærmest ut på en misjonsreise for å spre budskapet til resten av Helse-Norge.

– Det er mange ulike organer i helsetjenesten, og jeg måtte snakke med alle. Tekstmalene blir eid av Helsedirektoratet, mens det er et annet system som oppretter brevene. Det er mange mennesker i mange helseforetak som skaper og forvalter innhold. Jeg holdt foredrag for Helsedepartementet om funnene våre. Jeg snakka med Helsedirektoratet, og jeg snakka med jurister. Jeg prøvde å forankre arbeidet på et så høyt nivå som mulig.

Alle vil ha endring, men ingen vil endre seg. Tore Bratt, kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset

Samtidig, på en annen kant av landet, satt Vibeke Herikstad og jobba med mye av det samme. I Helse Sør-Øst var det satt i gang et prosjekt som gjaldt digitale tjenester til innbyggerne. Pasientbrevene skulle digitaliseres. Bratt og Herikstad fant hverandre og skjønte at de hadde felles interesser.

– Vi så sammenhengen i det vi hadde gjort, og vi så at det var en vinn-vinn-situasjon. Vi hadde en god del møter og prøvde å sy ting sammen. Og vi ble lytta til i departementet og direktoratet. I juni 2019 kom det en bestilling fra departementet til Helse Sør-Øst om å utvikle pasientbrev i klarspråk. Da tenkte jeg: Ja!, de har hørt og forstått oss.

I skrivende stund er de første brevene ute på høring. Etter planen blir de satt i produksjon i februar og er klare til bruk i mars – til glede for pasienter i hele landet.

– Det er starten på noe stort, sier Bratt.

«Revolusjonen» kommer

Tore Bratt har et engasjement for språk i alt han har jobba med. «I gamle dager» var han journalist, og før han begynte i helsesektoren, jobba han i Statens innkrevingssentral.

– Da jeg leste noen av brevene Statens innkrevingssentral sendte ut, ble jeg så skremt at jeg tenkte at dette må jeg gjøre noe med. Jeg var en ung og bråkjekk fyr og gikk selvfølgelig rett på trynet, he-he. Men rundt 2006 begynte dette med klarspråk å dukke opp. Jeg søkte om penger og tenkte at nå skal vi pinadø gjøre dette. Det førte til slutt til at innkrevingssentralen fikk klarspråksprisen i 2014.

Du virker som en ildsjel. Men blir ikke språkarbeidet for tilfeldig når man er avhengig av enkeltpersoner for å komme noen vei?

– Jo, men man må ofte ha en ildsjel for å få sparka noe i gang. Jeg kaller oss som har jobba med dette prosjektet, for «de revolusjonære i klarspråk». Vi trenger folk som utfordrer det bestående. Alle vil ha endring, men ingen vil endre seg. Men når man først er i gang med noe nytt, blir det institusjonalisert etter hvert.

Bratt understreker at han ikke har stått på alene. De har vært mange som har jobba mot de samme målene, og han har fått hjelp til å komme i kontakt med viktige folk.

– Jeg har reist rundt over alt og sagt at om jeg ikke får hjelp, så kommer jeg tilbake hvert eneste år. Å jobbe for et klarere helsespråk har vært så viktig for meg at jeg har blitt en plageånd. Jeg har vært høflig og grei, men tydelig og kanskje litt kvass. Jeg er nordnorsk, jeg er direkte. Det har vært nødvendig, men jeg har nok tråkka noen på tærne.

Viktig for demokratiet

Bratt forteller at han har hatt flere aha-opplevelser når han har jobba med klarspråk. Særlig ble han overraska da han så de første brevene som hadde vært til forbedring hos NTB Arkitekst.

Jeg ønsker meg en klarspråksbevegelse i alle departementer. Tore Bratt, kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset

– Jeg ble så glad da jeg så hvor langt de hadde gått. De hadde turt å endre brevene helt. Da så jeg at det faktisk var mulig. Jeg har også blitt veldig glad når vi åpenbart har blitt lytta til i direktorat og departement. Om jeg skulle ønske meg noe, ville jeg hatt en klarspråksbevegelse inn i alle departementer. Noen som forstår hvordan forvaltninga fungerer, og som ser hvor viktig klarspråk er for demokratiet.

Har du noen tips til andre sektorer som vil arbeide mer systematisk med språk?

– Jeg tror det er mange sektorer som allerede er godt i gang. Helsesektoren ligger etter mange andre. Men skal man komme noen vei, er det viktig at man samarbeider godt på kryss og tvers i sektoren. Når man først er i gang med å forbedre språket sitt, ser man at det ikke går an å velge bort klarspråk. Men det aller viktigste er å bruke den kompetansen som fins, da kommer du deg fortere i gang. Og da kan det være lurt å be om hjelp fra Språkrådet!