Tospråklige kids – eller dårlige i både engelsk og norsk?

No image

Unge norske trykker ny teknologi til sitt bryst og bruker medieinnhold på engelsk like gjerne som på norsk. Ser vi framveksten av den første generasjonen tospråklige nordmenn?

TEKST: LARS IVAR NORDAL | FOTO: HARRIET M. OLSEN

– For meg var det en vekker da jeg måtte bruke engelsk-norsk ordbok på norsktentamen i tiende klasse. Jeg fant rett og slett ikke de rette orda på norsk. Da skjønte jeg at jeg måtte bruke mer tid på norsken.

En elev som sliter med å finne riktige norske ord i sitt siste år på ungdomsskolen? Det må være en svaktpresterende elev, tenker du kanskje. I så fall kunne du ikke tatt mer feil. Utsagnet over kommer fra Adele Grønningsæther, elev ved Heggen videregående skole i Harstad, som i fjor vant den prestisjetunge Holbergprisen i skolen med forskningsprosjektet «Norsk holder basically på å dø ut» sammen med medelevene Emilie Jensen og Elin Haugum. De ville finne ut av hva som egentlig skjer med språket deres.

– Vi satt og skulle finne ut hva vi kunne forske på, og vurderte alt fra feminisme til diskriminering i skolen. Da merka vi at vi brukte masse engelske ord når vi snakka, og vi begynte å tenke over hvor mye engelsk vi bruker i hverdagen. Så sa Emilie: Norsk holder basically på å dø ut. Og der hadde vi tittelen på prosjektet, forteller Elin Haugum.

Jeg er tross alt opptatt av å ta vare på norsk språk.

Resultatet av prosjektet ble en førtisiders forskningsrapport som undersøker språkferdighetene i norsk og engelsk hos en gruppe elever og holdningene deres til de to språkene. «Oppgaven er svært aktuell i en pågående samfunnsdebatt om det norske språket», sier juryen, som enstemmig gikk inn for at de tre Harstad-elevene fortjente førsteplassen i konkurransen.

– Det mest overraskende funnet var nok at dobbelt så mange gutter som jenter var flinkere til å lese engelsk enn de var til å lese norsk. Det var ikke fordi jentene var så dårlige i engelsk, men fordi det var flere gutter som ikke leste norsk spesielt godt, sier Elin Haugum.

– Jeg skjønner dem godt. Også jeg leser engelsk mye raskere enn norsk. Jeg føler at jeg ser mer engelsk enn norsk, bøkene jeg leser, er på engelsk, og det meste på telefonen min er på engelsk. Da blir det jo enklere?

Mer engelsk?

Nils Petter Strømmen | Foto: Bård Gudim– Det jeg kan si, helt generelt, er at medievanene til barn og unge er radikalt endra de siste ti åra. Det skyldes i stor grad mobiltelefoner og nettbrett i kombinasjon med større båndbredde på nettet. Medielandskapet har endra seg totalt, sier Nils Petter Strømmen.

Strømmen er seniorrådgiver i Kantar Media, som årlig undersøker norske barn og unges medievaner. Han sier at barn og unges «univers» nå først og fremst er på YouTube og i sosiale medier. For de minste barna er riktignok NRKs tilbud også svært attraktivt.

– 90 prosent av ti- og elleveåringene bruker YouTube daglig, og bruken har økt jevnt og trutt de siste åra. En annen tydelig trend er at gaming og dataspill også øker. Her ser vi at gutter spiller mer enn jenter, forteller Strømmen.

Medievanene til barn og unge er radikalt endra de siste ti åra.

Inntil for få år siden visste vi lite om hvilke språk barn og unge møter når de bruker ulike medier, men etter at Kantar begynte å spørre om språk i disse undersøkelsene, har det blitt avdekket store variasjoner mellom mediene.

– Vi ser at tradisjonell mediebruk som boklesing og tv-titting fremdeles er dominert av norskspråklig innhold. Men i dataspill og på YouTube bruker norske barn og unge like mye eller mer engelskspråklig innhold. Samtidig vet vi at barn og unge bruker stadig mer tid på nettopp spill og YouTube. Det er vel slik at jo mer flytende man er i engelsk, og jo mer internasjonalt orientert man er, desto vanskeligere er det for det lokale språket å konkurrere, tror Strømmen.

Islandske paralleller

Sigríður Sigurjónsdóttir | Foto: privatPå Island har de forsøkt å finne ut mer om hva som skjer med det islandske språket i møte med engelsk. Forskningsprosjektet med det romanskklingende navnet MoLiCoDiLaCo (Modeling the Linguistic Consequences of Digital Language Contact) skal finne ut hvordan engelsk er i bruk på Island i dag, og hvorvidt det påvirker språket til dem som bor på øya. Professorene Sigríður Sigurjónsdóttir og Eiríkur Rögnvaldsson har fått det største humaniorastipendet fra det islandske forskningsrådet noensinne til å forske på islandskens kår i den digitale æra:

– Vi ser at islandsk språk støter på hindringer i møte med ny teknologi. Ofte er det ikke interessant for internasjonale selskaper å utvikle teknologi som forstår islandsk, siden markedet er så lite og befolkningen forstår så godt engelsk. Ett eksempel er smarthøyttalere som Google Home og Amazon Alexa, som ikke har støtte for islandsk språk. Jeg tror at det påvirker unges holdninger til det islandske språket når de ikke kan bruke det til «gøye» duppeditter og teknologiske dingser, sier Sigríður.

Hovedmålet med prosjektet er å lage en oversikt over bruken av engelsk og islandsk i det islandske språksamfunnet og finne eventuelle språklige konsekvenser av den intense kontakten med engelsk.

– Et av de mest interessante funnene gjelder bruken av verbformene konjunktiv og indikativ, som en del unge blander sammen; de bruker konjunktiv der indikativ tradisjonelt har blitt brukt, og vice versa. Undersøkelsen vår viser en klar sammenheng mellom hvor mye input man fikk på engelsk, og bruken av formene: Storforbrukerne av engelsk innhold og de som var utsatt for mye kontakt med engelsk, var også de som brukte de to verbformene på den mest «utradisjonelle» måten: Det var de som i størst grad bytta om på konjunktiv og indikativ, forteller Sigríður.

Islandske barn og unge er utsatt for enorm påvirkning fra engelsk.

Forskerne har også gjort forsøk i islandske skoleklasser for å finne ut om barna kan snakke engelsk før de har hatt engelskundervisning i skolen.

– På Island begynner man med engelskundervisning først i fjerde klasse. Men da vi gikk inn i klasserom med barn som var åtte–ni år gamle, kunne de aller fleste forstå engelske ord og føre en samtale på engelsk. Det sier noe om hvordan den massive bruken av engelskspråklig innhold har påvirka unge islendinger.

– Samtidig ser vi at holdningene til islandsk språk varierer etter hvor unge ønsker å bosette seg i framtida. Vi har definert to typer: De som er lokalt orientert, og de som er internasjonalt orientert. Begge grupper har svært positive holdninger til engelsk språk. Men de internasjonalt orienterte er mye mer negativt innstilt til islandsk språk enn de som er lokalt orientert, sier Sigríður.

Hun er fascinert over hva de har funnet hittil, og tror det er mye å hente i dataene som ennå ikke er analysert.

– Alle som har med barn og ungdom på Island å gjøre, vet at det er noe på gang. Språket deres er i endring. En del blåser av dette og sier at islandsk språk er dømt nord og ned tidligere, som da fjernsynet ble lansert, eller da det amerikanske forsvaret etablerte seg på Island. Men den digitale revolusjonen skiller seg fra disse hendelsene på ett viktig punkt: Den er interaktiv. Alle resultatene i undersøkelsen peker på at islandske barn og unge i dag er utsatt for enorm påvirkning fra engelsk språk og kultur.

Flerspråklig/delspråklig

Bente Ailin Svendsen | Foto: UiOÉn ting er Island med 350 000 innbyggere. Men hva med Norge, et land med ti ganger større befolkning, der vi nå tross alt kan snakke (et slags) norsk med smarthøyttaleren Google Home?

Bente Ailin Svendsen er professor ved MultiLing – Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo – og tvillingmor til to gutter på 16 år.

– De spør meg hele tida: Mamma, hva heter det på norsk? Senest i går lurte den ene på hva merciful er på norsk. Det er kanskje noe sånt som barmhjertig?

Svendsen ler hjertelig.

– Det vi ser mer av enn tidligere, er at unge blander inn lengre setninger og mer komplekse strukturer på engelsk når de snakker norsk. Tidligere har det vært snakk om enkeltord og slang. Akkurat det vil det være interessant å finne ut mer om og forske på i norsk sammenheng.

Hva med dem som frykter at vi får unge som verken mestrer engelsk eller norsk fullt ut?

Jeg er veldig skeptisk til en forestilling om at man kan bli halvspråklig. Hjernen er ikke en beholder der det bare er plass til ett språk. Dessuten er språk dynamiske og i forandring. Se bare på norsk i dag, det er et resultat av mange hundre års påvirkning fra ulike språk. Når det er sagt, mener jeg ikke at man bare skal la alt skure. Men dersom man ønsker å påvirke utviklingen, må det strukturelle tiltak til.

Hjernen er ikke en beholder der det bare er plass til ett språk.

I Harstad-elevenes undersøkelse svarte bare 40 prosent at de mente norsk var verdt å ta vare på. Hva skal til for at de føler at noe står på spill?

– Det er et litt utfordrende spørsmål. Jeg tror nok at disse 40 prosentene hadde oppfattet saken litt annerledes dersom de og vi hadde mistet norsken. I tillegg til at vi generelt sett uttrykker oss bedre på førstespråket eller morsmålet vårt, er det en sterk sammenheng mellom språk og identitet, både for den enkelte og på lokalt og nasjonalt nivå. Samtidig ser vi at unge i dag ønsker å uttrykke en global identitet, både gjennom engelsk og andre språk. Det er heller ikke underlig at økt bruk av engelsk i samfunnet fører til økt bruk av engelsk hos ungdommen, sier Svendsen.

Ny identitet

På en måte er dette en parallell til da vi bytta ut dansk med norsk i Norge. Da handla det om å skape en nasjonal identitet. Med engelsk skaper vi en internasjonal identitet, sier Adele Grønningsæther.

Vi har hoppa tilbake til Heggen skole i Harstad.

Elin Haugum, Adele Grønningsæther og Emilie Jensen.

– På et av spørsmålene om språkholdninger hadde vi et fritekstfelt. Der var det mange som skrev at engelsk er mer internasjonalt, at man kan bruke det i flere sammenhenger, og at norsk uansett kommer til å bli erstatta, sier Emilie Jensen.

– Noen skrev bare: Engelsk er kult. Norsk høres dumt ut, ler Grønningsæther.

– Sjøl er jeg jo tross alt opptatt av å ta vare på norsk språk. Nynorsk også, faktisk. For norsk, det er jo liksom identiteten vår. Men ifølge undersøkelsen vår er de fleste av medelevene våre ikke så opptatte av å verne om norsk. Da blir det kanskje ikke så enkelt å gjøre noe med det?

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter