Ord i grenseland

Svenskene beriker oss ikke bare med billigvarer langs grensen, men også med kule kjendiser, livate valgvaker og andre ord og uttrykk.

AV ERLEND LØNNUM

Svensk språk har forsynt norsk med en rekke svesismer gjennom tidene, fra kondis og driks til blodtørstig og finurlig. Noen lånord speiler typisk svenske forhold, som knekkebrød, smørgås og strømming, mens andre kommer fra den store verden via svensk, som allsang og tenåring.

Ord på -is

En karakteristisk gruppe svenske innlån består av ord som slutter på -is: Alkis, bestis, doldis, fjortis, frekkis, funkis, grovis, kjendis, kompis og kondis står alle i norske ordbøker.

Kjendisene Katrine Moholt, Sissel Kyrkjebø og Frithjof Wilborn fra «Allsang på grensen». Ord som kjendis og allsang har vi fra svensk. Foto: Jon Olav Nesvold / scanpix

Suffikset -is kan stamme fra gammel svensk studentsjargong og har i så fall et slags opphav i den latinske substantivendelsen -is, som vi finner i canis ‘hund’ og finis ‘slutt’. I svensk brukes suffikset til å danne nye substantiver og adjektiver. Noen er kortformer, som alkis for ‘alkoholiker’ og funkis for ‘funksjonalistisk stil’, andre avledninger med hele grunnordet intakt, som frekkis (sv. fräckis) av ‘frekk (historie)’ og kjendis (sv. kändis) av ‘kjent (person)’. Suffikset er også blitt produktivt i norsk slang, uavhengig av svensk; tyggis er et eksempel på det.

En god del ord med is-endelse mangler i ordbøkene selv om de er vanlige i norsk dagligtale, for eksempel godis ‘godteri’ og loppis ‘loppemarked’. Andre er mer særsvenske, blant annet adjektivene bakis ‘bakfull’, bombis ‘bombesikker’ og skakis ‘oppskaket’ og substantivene dagis ‘barnehage’, fegis ‘feiging’ og skådis ‘skuespiller’.

Flere kortord

Svenskene har gitt oss andre kortformer også: Deppa er et kortord for ‘deprimert’. Den svenske forkortelsen bif. for bifallen ‘bifalt’ ligger til grunn for uttrykket saken er biff. Moped er en sammentrekning av motor og pedal og er også lånt inn i engelsk. Og det populære kortordet el for ‘elektrisitet, elektrisk’, som brukes særlig i sammensetninger som elgitar og elsykkel, stammer fra Sverige.

Et mer kuriøst eksempel er kokkelimonke ‘hemmelig avtalt spill’, som er basert på det svenske slangordet kuckelimuck ‘intrigespill’ og muligens har -nk- fra engelsk monkeybusiness ‘lureri’. Og knark, som før var et ord for ‘sup som river i halsen’ på svensk, fikk i etterkrigstiden en ny betydning under innflytelse av narkotika.

Transittord

Norsk har fått flere ord fra engelsk gjennom svensk: Engelsk community singing ble til allsang først i svensk og så i norsk, engelsk teenager ble til svensk tonåring og norsk tenåring, og digge stammer muligens fra amerikansk slang dig ‘like’ (egentlig ‘grave’).

Fra andre språk har svensk og deretter norsk fått hallik (sv. hallick), fra tysk Halunke ‘slubbert’, kei/kjei (sv. tjej), fra romani ‘datter’, og primus (jf. sv. primuskök), fra latin primus ‘først’. Og tur i betydningen ‘flaks’ har funnet veien til norsk via svensk fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’. Turen kan ha gått i flaksens fotspor, for flaks skal også ha krysset grensen fra Sverige.

Faste vendinger

Svenskene har ikke skjenket oss bare enkeltord, men også en god del fraser, så «heng med i svingene», for her skal vi «holde lekestue» før vi «klapper sammen»: Hvis vi «i fortsettelsen» «er i støtet» «med ny giv» og «på sikt» «har noe på gang», har vi svenskeuttrykk «i lange baner». Og med det «er saken biff».

Svenske ord i norsk (utvalg fra Bokmålsordboka)
brassespark kinkig
driks knøl
elskling krypinn
forbasket pamp
foretak pyton
fåtall sabla
grunker slant
heidundrende spane
helleristning tafatt
jamføre versting

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter