Nysmidde ord

Hvor kreative er vi når vi lager nye ord? Er vi i stand til å lage gode nye ord ut fra et kunstig skapt behov for en ny betegnelse for et velkjent fenomen?

AV IDA FAUSKANGER OG ANNE HØY HORSBERG

«Språknøttene» under Forskningsdagene i Bergen 2008

 

Disse spørsmålene opptok en gruppe nordister fra Universitetet i Bergen da de planla og gjennomførte posten «Ordsmia» på forskningsstasjonen «Språknøttene» under Forskningsdagene i Bergen 2008. Her er noen av forslagene:


Den smerten man kjenner i hodet når man spiser eller drikker noe svært kaldt veldig raskt

 

Dette var et fenomen som barn i alle aldrer kjente til. I mange forslag var ordvariantene direkte oversettelser av det engelske uttrykket brainfreeze, som hjernefrys og hjernefrost. Men det kom også inn mer kreative ord, for eksempel isgys. Dette har kun to stavelser og klinger godt på grunn av bokstavrimet. Bestanddelen is beskriver at noe kaldt framkaller reaksjonen, og gys gir assosiasjoner til noe ubehagelig, slik som smerte. Ispine var et annet godt ord, som gir assosiasjoner til ord som ispinne og hodepine. Ispinnen kan være årsak til smerten, og pine er et velkjent smertebegrep for hodet. Ordet toppsjokk var også velklingende. Slik smerte setter inn like plutselig som et sjokk. Smerten er her plassert i topplokket, rimordet som vi får assosiasjoner til.

Den følelsen man får når Brann vinner seriegull

 

I flere av forslagene så vi at forslagsstillerne spiller på at Brann er et flertydig ord, som kan bety både laget ’Brann’, ’ild’, ’det å brenne for noe’, ’lidenskap’ med mer. Seriebrann syns vi beskriver en intens brann eller varm følelse som kommer i kast eller serier i kroppen. I tillegg assosierer vi til det at laget Brann har vunnet i fotballserien. Kanskje ligger det også forventninger i ordet om at Brann-seieren skal komme i serier. Ordet rødrus kan være beskrivende for den rusen et rødkledd lag gir sine tilhengere når det kaprer gullet. Her representerer fargen rødt, en liten enkeltdel, helheten som er laget Brann, og rus beskriver supporternes begeistring. Et kort og greit ord, som også har bokstavrim. Andre forslag var brannfryd, branngasme, gullglede, brennelsk og gledesbrann.

Det som skjer når et plutselig latteranfall gjør at mat og drikke spruter ut av munn og nese

 

Særlig barn syntes at dette var et morsomt fenomen å assosiere rundt. Ordene latter, mat og sprut gikk igjen i de fleste orddanningene, som latterdusj, latterfontene, latteroppkast, lattersprut, mateksplosjon, matsprut, sprutanfall og sprutglede. Forslagene lekast og gapkast gir assosiasjoner til både latter og oppkast, det siste også til gapskratt. Gapskratt er i seg selv en eksplosiv latterform som kan fremkalle slike reaksjoner som ordet betegner. Hvis man for disse to forslagene til nye ord ser vekk fra oppkast i betydningen ’spy’, kan en også tolke å kaste opp som verbet for det en fontene eller vulkan gjør. Latterfontene og humorvulkan var da også ord som kom inn. Ejakumatere tiltrakk seg oppmerksomhet da sammensetningen av verbet ejakulere og substantivet mat gir assosiasjoner til et utbrudd der mat hører med. Av den mer poetiske sorten vil vi trekke frem kraniekran. Lydlikheten mellom kranie (fra kranium) og kran og den anatomisk referansen gir også et godt og gjennomtenkt nyord.

En sang man har på hjernen

 

Det skulle vise seg at mange bergensere i grunn var fornøyde med uttrykket «Eg har ’an på hjernen» slik det er. Publikum prøvde likevel å finne alternative ord, men det virket som mange var påvirket av den eksisterende beskrivelsen av fenomenet, slik at vi fikk ord som hjernelåt, hjernemelodi, hjernesang, hjernevise og sanghjerne. Forslaget hjernekverne skilte seg ut fra de andre på grunn av bokstavrimet og bruken av ordet kverne, som refererer til uttrykket noe kverner rundt i hodet. Ellers syntes vi at det var kreativt å bruke øreorm om dette fenomenet. Ordet skaper en visualisering av hvordan den irriterende sangen kryper inn i hodet ditt gjennom øregangen. Men Ohrwurm fins allerede på tysk.

 

-- Ida Fauskanger har magistergraden i nordisk språkvitenskap. Anne Høy Horsberg holder på med en masteroppgave i nordisk språkvitenskap.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter