Meningsmålinger om engelsk

Språkrådet har fått undersøkt hva et representativt utvalg av bedriftsledere og publikum mener om engelsk i norske bedrifter og i markedsføring. I tillegg er ti bedriftsledere dybdeintervjuet om de samme temaene.

AV DAG FINN SIMONSEN

Hvor viktig er engelsk i bedriftene? Generelt anser bedriftsledere engelsk som lite viktig for virksomheten. Hele 72 prosent mente at engelsk ikke fremmer bedriftens effektivitet. Over 70 prosent så på engelsk som lite viktig i styrepapirer, på styremøter, i kommunikasjon mellom ansatte, på interne møter og i brev og e-poster til ansatte. I forbindelse med kontakt utad ble engelsk vurdert som noe viktigere (på hjemmesidene, i brev og e-poster til kunder og leverandører og i møter med eksterne), men også her var det enda vanligere å mene at engelsk ikke er viktig, eller lite viktig.

Bare en fjerdedel av utvalget av bedriftsledere mente at andre språk enn engelsk og norsk er viktige. Vel en tredjedel sa seg enig i at engelsk er blitt viktigere de siste fem årene. Men også i de bedriftene som har dattervirksomheter eller hovedkontor i utlandet, er norsk det dominerende arbeidsspråket i så mange som 85 av 100 tilfeller.

Reklame på engelskLiten tro på effekten av engelsk, atskillig skepsis til bruken

Folk flest tenker ikke over hvilket språk reklamen er på, og bryr seg heller ikke så mye om dette. Skjønt 38 prosent helst oppsøker butikker med reklame på norsk, hadde på den annen side 87 prosent aldri unnlatt å kjøpe en vare fordi reklamen var på engelsk. Nesten tre av fire var ikke enig i at engelsk får varen til å virke mer raffinert eller eksklusiv, og hele 93 prosent var uenig i at engelsk gjør reklamen mer troverdig. Spørsmål om visse merkevarer viste ellers en klar sammenheng mellom navn eller opphavsland og vurderinger av hvor egnet varen er for reklame på norsk og engelsk (for eksempel norsk for Kvikk Lunsj og engelsk for Coca-Cola).

Mens 68 prosent av bedriftslederne ikke anså at engelsk fremmer økt salg for deres del, mente 75 prosent i befolkningen det samme for bedrifter generelt. På den annen side var det noen flere i befolkningen som mente at engelsk har salgseffekt. I begge grupper mente et stort flertall at folk flest ikke blir mer påvirket av reklame på engelsk enn av reklame på norsk.

I befolkningen er 42 prosent likegyldige til engelsk i reklame, mens 20 prosent er positive og 36 prosent negative. I synet på om det brukes for mye engelsk, var bedriftslederne delt på midten, mens det i befolkningsutvalget var fire av ti som mente ja og nesten seks av ti som mente nei. Og mens hele 62 prosent av bedriftslederne sa seg enig i at norsk bør benyttes i all reklame og markedsføring i Norge, mente noen færre, 51 prosent av befolkningen, det samme.

Ikke språkpolitikk, men omdømmebygging

I dybdeintervjuene med ti ledere i større norske bedrifter kom det fram at bruken av engelsk avhenger av eierstruktur, graden av internasjonal virksomhet, de ansattes nasjonalitet, stillingsbeskrivelsene og hvem man henvender seg til. Engelsk brukes særlig på konsernnivå, i finansavdelinger, i forbindelse med helse, miljø og sikkerhet (når mange ansatte ikke kan norsk), på skandinavisk nivå (ofte) og som arbeidsspråk blant teknikere og spesialister. Engelsk er blitt viktigere de siste fem årene og vil bli enda viktigere.

Engelsk forretningsspråk skaper relasjoner, åpner dører og letter rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Men nasjonalt orienterte selskaper bruker norsk internt og overfor et norsk publikum, mens globalt orienterte selskaper veksler mellom norsk og engelsk etter målgruppe. Generelt fremmer godt språk og språklig kompetanse effektiviteten, blant annet i kundedialogen, i forbindelse med helse, miljø og sikkerhet og ved kompetanseoverføring.

Ni av de ti bedriftene har ingen språkpolitikk. Ledere bestemmer og påvirker i stor grad språkbruken innenfor sitt område. Internt vil språkkompetansen trolig heves automatisk med neste generasjon. De ti lederne trodde ikke at reklame på engelsk gir økonomisk effekt, og avviste at det hører til bedriftenes samfunnsansvar å ha en politikk som ivaretar norsk og sikrer språklig kvalitet. De mente for øvrig at det var uklart hva som ligger i «språkpolitikk» for bedrifter.

 

-- Dag Finn Simonsen er seniorrådgiver i Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter