Om endring av rettskrivinga i bokmål

AV KJELL IVAR VANNEBO

Årsmøtet i Norsk språkråd i februar i år 2000 var det siste i en rådsperiode på fire år, og i samsvar med vedtektene for Språkrådet ble det her gjort vedtak i en rekke rettskrivingssaker som fagnemnda hadde behandlet i fireårsperioden 1996–99. Denne gangen var det omfattende framlegg både i bokmåls- og nynorskseksjonen. En del av framlegga har Språkrådet (ifølge § 5 i Vedtekter for Norsk språkråd) fullmakt til å avgjøre selv. Det gjelder f.eks. skrivemåte og bøyning av nye ord, forkortelser, tegnsetting, stor eller liten forbokstav osv. En oversikt over disse vedtakene står i Språknytt 3/2000, mens «vedtak om gjennomgripende endringer av hele systemer og [...] om endring i skrivemåte eller bøyning av enkeltord som tidligere er normert i norsk, skal legges fram for departementet til godkjenning». Når det gjelder det siste punktet, ble det etter rådsmøtet sendt over ei omfattende liste med rettskrivningssaker i perioden 1996–99 til Kulturdepartementet. Lista er på hele 45 sider, og kan selvsagt ikke gjengis i sin helhet her, men blant hovedpunktene i de foreslåtte endringene for bokmålet var:

  • oppheving av systemet med sideformer, noe som bl.a. innebar full likestilling av endingene -a/-en i bestemt form entall i hunkjønnsord og av -a/-ene i bestemt form flertall av intetkjønnsord
  • fjerning av en rekke tidligere sideformer, bl.a. oppheving av systemet med «kløyvd infinitiv» (som var innført som en tilnærming til nynorsk i 1938), og fjerning av en lang rekke ordformer fra rettskrivinga (dauv, haust, korfor, åffer, lauk osv.)
  • endringer av bøyningsformer som bl.a. innebar at en rekke substantiver med suffikset -ning fikk valgfritt -a/-en i bestemt form entall (begrensninga/ begrensningen, festninga/ festningen osv.), og at det i preteritum av sterke verb av 2. klasse ble innført valgfritt -ø-/-øy- i de verba der en tidligere hadde hatt -ø-/-au- (brøt/ brøyt mot før brøt/ braut)

Lista med forslag til rettskrivningsendringer ble ifølge vanlig praksis oversendt Kulturdepartementet etter rådsmøtet i februar. Men det gikk lang tid før det kom noe endelig svar fra departementet. I et foreløpig svar av 28. juni ble det opplyst at departementet behøvde mer tid på å behandle saka, og at det ikke i noe tilfelle ville bli aktuelt med rettskrivingsendringer for skoleåret 2000–2001.

5. desember kom så det endelige svaret. Det innebar at de foreslåtte rettskrivingsendringene – med noen få unntak – ikke ble godkjent. Det ble presisert at dette ikke innebar «ei underkjenning» av Språkrådets arbeid, men at departementet ville gi Språkrådet

«høve til ein ny gjennomgang av heilskapen i dei innsende endringane slik dei framstår etter dei mange vedtaka som vart gjorde på rådsmøtet. Dette vil også gje Språkrådet tid til å arbeide seg gjennom dei restspørsmåla som står att, og så langt råd er dei oppfølgings- og justeringssakene som lett følgjer i kjølvatnet av dei mange vedtaka som gjeld ordgrupper, grammatiske kategoriar og liknande. Dermed sikrar ein seg at reforma blir tilnærma fullstendig slik at behovet for nye snarlege endringar blir minst mogleg».

Departementet grunngav sin beslutning med at en gjerne ville ha en mer stabil rettskrivingssituasjon og unngå hyppige rettskrivingsendringer, og de viste i den forbindelse både til tidligere uttalelser fra Språkrådet og til St.meld. nr. 13 (1997–98) Målbruk i offentleg teneste.

Det konkrete resultatet av departementets brev var at enkelte punkt i rettskrivingsforslaga ble godkjent (norvagisering av en god del ord, enkel eller dobbel sluttkonsonant i ord som bag/bagg, vel/vell) og tok til å gjelde fra 1. juli 2001. Men de fleste forslaga ble ikke godkjent. Men departementet signaliserte enighet med Språkrådet på to viktige prinsipielle punkt. Det heter i brevet:

«Departementet kan utan vidare slutta seg til dei retningslinene som har lege til grunn for arbeidet med bokmålsrettskrivinga, dvs. at systemet med sideformer i praksis blir fjerna, og at lite brukte former i stor grad blir tekne ut av rettskrivinga.»

Men departementet bad også om en ny behandling av enkelte konkrete punkt. De fleste gjaldt nynorsk, enkelte begge målformene (transkripsjon av geografiske og historiske navn fra nygresk, sammendragning av substantivformer og enkelte «unødvendige» forskjeller mellom bokmål og nynorsk), og noen få gjaldt bare bokmål. Til det siste hørte «Tilhøvet mellom bokmåls- og riksmålsformer» der departementet i et eget punkt bad Språkrådet om å gjøre «ei særskild vurdering av dei mest frekvente riksmålsformene som ikkje er tillatne i bokmål». Som eksempel ble nevnt preteritumsformer av svake verb, som bygget, trykket, prøvet osv., men det ble understreket at dette bare var tilfeldige eksempler på former som ikke er godtatt i bokmålsnormalen, og departementet bad derfor om et oversyn og en vurdering både av disse og andre «ikke-tillatte» former. Når det gjelder tilhøvet mellom bokmåls- og riksmålsnormalen, har Språkrådet også mottatt et brev fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur med et forslag i 10 punkter over «riksmålsformer som bør tas inn i bokmål».

Arbeidet med dette siste punktet og med en generell gjennomgang og justering av de tidligere vedtakene er nå i full gang i fagnemnda i Språkrådet, og dette arbeidet vil være sentralt helt fram til årsmøtet i 2003. Da skal revisjons- og justeringsarbeidet etter planen være avsluttet, og det vil forhåpentligvis foreligge et «tilnærma fullstendig» framlegg til reform av både bokmåls- og nynorsknormalen.

 

-- Kjell Ivar Vannebo er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder av fagnemnda i Norsk språkråd.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter