Bymålslaget 100 år

AV RUTH VATVEDT FJELD

Landsmålslaget og Bymålslaget holdt sammen i Det Norske Samlaget fra 1868 under det felles slagordet Alt norsk som finst i normanns tale! Målet var å skaffe nordmennene et norsk skriftspråk etter flere hundre år med dansk. Samlaget var først tenkt som et rent forlag, men ble etter hvert mest et organ for bygdemålene. Den 5. mai 1902 ble Det Norske Samlaget delt i to, Landsmålslaget og Bymålslaget, og dermed fikk norske bymålsbrukere sin egen språkorganisasjon. Lagene skulle arbeide mot et felles mål, men med forskjellige midler. Målet var å etablere et felles norsk skriftspråk bygd på norsk folkemål. Det språklige materialet som ble lagt til grunn for utbygging av bokmålet, var det norske folkemålet i byene, mens nynorsk mest hentet språkmateriale fra bygdemålene. Bymålslaget ville "bygge seg fram til norsk" ved å justere det danske bokmålet i samsvar med talemålet i de norske byene. Det danske skriftspråket skulle derved litt etter litt bli norsk i ordforråd, rettskriving og setningsbygning. Knud Knudsen (1812–95) kalles ofte bokmålets far, og da han døde, gav han alle pengene sine til videreføring av dette arbeidet. Denne arven forvalter Bymålslaget. Pengene er mest brukt til å gi ut Knudsens egne skrifter, samt støtte annet arbeid som er i samsvar med det språkpolitiske programmet hans.

Initiativtakerne til Bymålslaget var kjente kulturpersonligheter i samtida, forfattere, akademikere og skolefolk. Kirkedepartementet hadde to representanter i styret, slik ble også kontakten med de offentlige organer ivaretatt. Mens Landsmålslaget (seinere Noregs Mållag) er en bred, folkelig organisasjon med et landsdekkende organisasjonsapparat, har Bymålslaget forblitt en akademisk diskusjonsklubb der hovedparten av de aktive medlemmene hører til universitetsmiljøet. Men indirekte har laget en ganske stor medlemsmasse, da alle som abonnerer på Maal og Minne, automatisk blir medlemmer.

En av de viktigste aktivitetene er å gi ut tekster på godt norsk som omhandler norsk språk og andre norske forhold. Det skjer først og fremst i tidsskriftet Maal og Minne, som Bymålslaget har gitt ut siden 1908.

Bymålslagets øvrige aktiviteter gjennom disse hundre årene kan oppsummeres i noen få punkter: forvalte kapitalen etter Knud Knudsen til beste for norskheten i bokmålet, gi ut Norsk uttaleordbok og andre skrifter, engasjere allmennheten i språksaken og stimulere til utforsking av de viktigste bydialektene. I perioder har aktiviteten ligget nesten helt nede, andre ganger har det skjedd mer. Nå i jubileumsårene har vi nylig gitt ut Knud Knudsens Reiseminner 1847–1892 samlet i ett bind, og Knud Knudsens Haandbog i dansk-norsk sproglære (1856) har endelig blitt utgitt på ny. Dette er Knud Knudsens hovedverk, og det har ikke vært tilgjengelig på mange år.

Ved stiftelsen i 1902 ble det slått fast at hovedmålet med Bymålslaget skulle være gransking og framstilling av våre viktigste bydialekter, populærvitenskapelig opplysning om språklige og litterære forhold, samt å fremme språkrenhet og norskhet i tale og skrift. Hundreårsjubileet ble feiret med et faglig seminar der anerkjente nordiske bymåls- og folkemålsforskere foreleste, og med den internasjonalt berømte bymålsforsker William Labov som trekkplaster. Seminaret hadde svært god oppslutning og viste tydelig at det er behov for mer kunnskap om norske bymål. I en tid med store demografiske endringer og sterk urbanisering er det nødvendig at denne delen av språkforskningen ikke neglisjeres. 100-årsjubilanten Bymålslaget er i dag ingen overflødig organisasjon i det norske språklandskapet!

 

-- Ruth Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo og formann i Bymålslaget.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter