Ny lov om personnamn

AV IVAR UTNE

Den 18.4.2002 vedtok Lagtinget ny lov om personnavn. Loven blir satt i verk i 2003. Det som særlig skiller den nye loven fra gjeldende lov, er:

• en mer liberal holdning til navneformer og til hvilke mellom- og etternavn folk kan bruke
• mer åpning for bruk av utenlandske navneskikker
• åpning for at samboere kan bruke mellom- og etternavn på linje med ektefeller
• gjeninnføring av doble etternavn med bindestrek

Under forberedelsen er det òg lagt vekt på at

• innvandrere kan føre videre egne skikker i Norge
• reglene skal skille minst mulig mellom folk med norsk og annen bakgrunn
• navn er en privatsak, som myndighetene i liten grad skal styre
• det er et generelt politisk mål å forenkle saksbehandling

Gjenbruk av gamle mellom- og etternavn

Med gjeldende lov kan en få etternavn bare fra foreldre og ektefeller. Mellomnavn kan en hente litt lenger tilbake i slekta, men ikke fra ektefeller. Etter den nye loven kan folk hente mellom- og etternavn helt fra tippoldeforeldre og bruke begge deler som mellom- og etternavn. Det samme kan de gjøre med navn fra ektefelle eller samboer dersom partneren ikke har navna fra en tidligere partner. Samboere kan få hverandres navn først når de har felles barn eller har bodd sammen som par i to år.

Samer og kvener (finner) vil få hente inn navn fra enda lenger tilbake dersom tidligere navneskifte kommer av fornorskingspolitikk. Det vil òg bli lettere for innvandrere å ta tilbake familienavn som ikke har kommet med ved registrering i Norge.

Som nå kan familiemedlemmer få hver sine etternavn. Men det er nytt at nyfødte kan få et annet etternavn enn noen av foreldra, f.eks. fra en tidligere generasjon. Innvandrere vil kunne få bruke farens fornavn som etternavn etter skikken der de kommer fra.

Beskytta etternavn

Etternavn brukt av flere enn 200 personer vil kunne tas fritt som mellom- eller etternavn. Nå er grensa 500, og den gjelder bare etternavn. Både nå og i framtida vil beskytta navn kunne bli godkjent om en får samtykke fra bærerne. I framtida trengs samtykke bare fra dem som har samme skrivemåte, mens det nå i tillegg kreves samtykke fra folk som har navn med lik uttale, men ulik skrivemåte.

Grunnene til at færre navn blir beskytta, er flere: en trend som går ut på å løse opp i særretter, et ønske om å få færre omfattende navneendringssaker og å gjøre det enklere for innvandrere å få ta i bruk etternavn fra hjemlandet. Vanlige navn fra innvandrernes hjemland er ofte under beskyttelsesgrensa i Norge.

Ordninga med beskytta og frie navn blir mindre viktig enn i dag fordi en, som nevnt, får hente etter- og mellomnavn fra tippoldeforeldre.

I ett tilfelle er rettskrivinga overordna regelen om navnebeskyttelse. For mange navn som har flere enn 200 navnebærere, fins det òg mindre brukte varianter. Et eksempel er Dahl med mange tusen bærere og Dal med vel hundre. De som har et slikt navn, f.eks. Dahl, vil kunne velge en beskytta variant dersom den er i pakt med norsk rettskriving, f.eks. Dal.

På den andre sida vil hensynet til at navna skal bli lettere å bruke internasjonalt, gjøre at en kan få endre til skrivemåter som er kjent i andre land, sjøl om de bryter med norsk rettskriving. En kan for eksempel endre Sætre til Saetre eller Ålgård til Aalgaard uten samtykke.

Både med gjeldende og ny lov vil folk kunne ta i bruk navn fra gårdsbruk de har tilknytning til. Med gjeldende lov kan en bare ta navnet i den forma som fins i matrikkelen (et eldre skatteregister) eller i grunnboka (et register med oppdaterte eiendomsopplysninger). Matrikkelen, som fikk fornorska navneformer rundt år 1900, kan ha former som Leirviken, mens grunnboka også kan ha eldre skriftformer som Lervik. Med den nye loven får en òg bruke navneformer vedtatt etter lov om stadnamn, satt i verk i 1991. De kan være fornorska ulikt matrikkelen, f.eks. Leirvika. Dessuten vil en få bruke navneformer fra noen andre typer offentlige dokumenter. Dette kan være eldre skriftformer, f.eks. Lervig. (Eksempla er laga.)

Doble etternavn

Dagens bruk av mellomnavn sammen med etternavn blir ofte oppfatta som doble etternavn, f.eks. Harlem Brundtland. Men i dag får vi i praksis ikke ta i bruk nye doble etternavn. Det vil derimot bli mulig med den nye loven. Endringa har kommet inn bl.a. fordi en del par vil føre videre to navn for seg sjøl og barna. Dessuten innebærer dette likestilling.

Hver person kan ikke få flere enn to etternavn, og de må være knytta sammen med bindestrek. Mellomnavn kan komme i tillegg. Også de kan bestå av to navn med bindestrek mellom.

Sjøl om andre har samme doble etternavnkombinasjonen fra før, vil hvem som helst kunne få doble etternavn av enkeltetternavn de har rett på. Ektefeller som heter Nyjordet og Stoltenberg, kan uten videre få dobbeltnavnet Stoltenberg-Nyjordet. Og siden Olsen og Hansen ikke er beskytta navn, vil hvem som helst kunne få godkjent Olsen-Hansen, sjøl om andre har kombinasjonen før.

Mulighet for å kunne ta den andre ektefellens eller samboerens mellom- eller etternavn som mellomnavn er en annen måte å dele begges navn på.

Etternavn av fornavn

I dag kan vi lage mellomnavn av mors eller fars fornavn med å legge til endingene -sønn og

-datter (eller -son og -dotter), slik som i Camillasdatter, Camilla(s)sønn og Camilla(s)sen. Etter den nye loven kan en ta disse både som mellom- og etternavn. Det vil bare gjelde navn som slutter på -datter og -gsønn (såkalte ekte parentonymer), og ikke navn på -sen. Navna skal markere riktig kjønn på navnebæreren. Også utenlandske endinger kan brukes, f.eks. i Ivanovitsj og Ivanovna, som betyr 'Ivans sønn' og 'Ivans datter' på russisk.

I en del kulturer blir fornavnet til en av foreldra uten ending brukt som etternavn for barna. Derfor kan f.eks. Hussain bli brukt både som for- og etternavn. Dette vil en få fortsette med i Norge.

Fornavn

Etter den nye loven kan en velge fornavn som ikke kan bli til «vesentlig ulempe», mens det i gjeldende lov står bare «ulempe». Dette innebærer ei liberalisering og vil føre til at myndighetene får gripe inn i mindre grad.

Denne nye fornavnsregelen er stort sett videreføring av en liberal praksis fra de siste åra, men nå kommer den klarere fram i loven. Hensikten er òg at en i større grad skal godta navn med uvante skrivemåter og navn som kan ligne på kjente ord, norske eller utenlandske. Navn som sannsynligvis vil bli stoppa i framtida, vil enten ha svært uhandterlige stavemåter eller være svært følsomme ord, som tabuord og sjukdomsnavn.

Allerede under gjeldende lov har en godtatt navn som Zebastian, Freddrik, Mpho, Äld Dagaz Raido sjøl om det har vært tvil på grunn av skrivemåtene. Tiger og Bergart er òg godtatt, sjøl om det har vært tvil om de kunne være til ulempe fordi de ligner kjente ord.

Musa, som er Koranens form for Moses, blir avvist nå fordi det kan være til ulempe i Norge, men det er mulig en slik avgjørelse blir endra med tida. Det finske jentenavnet Kukka ('blomst') og det romanskspråklige Fita og det flamske Fite (Josefa/Sofie > Josefita/Sofite > Fita/Fite) kan bli avvist under den nye loven fordi de ligner på tabuord. Men de kan kanskje bli godtatt dersom det blir argumentert godt for familietradisjon.

Fornavn som er like etternavn, vil bli godtatt når de har tradisjon eller opphav som fornavn i inn- eller utland. Det omfatter også fornavn i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. Bestemmelsene innebærer videreføring av dagens praksis, som er resultat av oppmjuking i saksbehandlinga de siste åra. Wessel med fornavnsopphav og Sidney med fornavnstradisjon er blant nylig godkjente fornavn.

Flere opplysninger i: NOU 2001:1 Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling, Ot.prp. 31 (2001–2002), Innst.O.nr. 33 (2001–2002), odelstingsreferat for 21.3.2002 og lagtingsreferat for 18.4.2002. Disse fins på Internettet.

-- Ivar Utne er amanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen.