Leder: Har vi språkpolitikk i Norge?

De fleste av oss vil nok uten videre svare ja på dette spørsmålet. Noen vil kanskje til og med si at det er i Norge vi har språkpolitikk, og med det mene at vi er mer opptatt av språk og språkspørsmål enn i de fleste andre land. Og de vil gjerne begrunne dette med den spesielle norske språksituasjonen – med to offisielle skriftspråksnormaler og flere konkurrerende uoffisielle normaler, med eksistensen av ulike språkorganisasjoner, med språkstrid og stadige diskusjoner om språket og språksituasjonen.

Andre vil kanskje vise til at det drives språkpolitikk i statlig regi. Gjennom blant annet organisasjoner som Norsk språkråd – og tidligere Norsk språknemnd – og gjennom en rekke offentlig oppnevnte komiteer har staten gjennom lengre tid drevet med normering av det norske språket, noe som har nedfelt seg i en rekke rettskrivningsreformer gjennom blant annet hele 1900-tallet. Og denne typen språkpolitisk arbeid pågår den dag i dag og er for eksempel bakgrunnen for det rettskrivningsarbeidet som er omtalt i dette nummeret av Språknytt.

Men har vi likevel det vi kan kalle en norsk språkpolitikk? Er det mulig å snakke om en norsk språkpolitikk på samme måte som vi kan snakke om en norsk utenriks- eller forsvarspolitikk? Har vi en språkpolitikk som er forankret i brede lag av befolkningen, og som er forpliktende for statlige prioriteringer og beslutninger? Finnes det en offisiell politikk som klargjør vilkåra for norsk språk ikke bare i dagens, men også i morgendagens mer eller mer internasjonaliserte samfunn? Finnes det en politikk som har som mål å styrke språkkompetansen ikke bare for oss som har norsk som morsmål, men også for de mange nye gruppene med andre morsmål i dagens norske samfunn? Og finnes det en politikk som sikrer de språklige rettighetene til de ulike språkbrukergruppene? Eksisterer det i det hele tatt en bevisst holdning hos våre politikere om den verdien som både norsk (bokmål og nynorsk), samisk og de mange andre språka som vi har i dagens Norge, representerer?

Nettopp fordi Språkrådet mener at svara på disse spørsmåla gjennomgående er negative, ble det på årsmøtet i februar vedtatt et forslag om å oppnevne en språkkommisjon for å utforme en nasjonal språkpolitikk. Målet er å få en utredning som er tilpasset dagens – og helst også morgendagens – norske samfunn. Utspillet ligger nå hos Regjeringa, og vi venter spent på svaret.

 

Kjell Ivar Vannebo

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter