Språkdagen på TV

No image

Fredrik Solvang har snakket med mange kloke folk om språkloven og språkets rolle i samfunnet. Hør hva de har på hjertet.

TEKST: ERLEND LØNNUM | FOTO: JOHNNY VAET NORDSKOG

Temaene

Språkdagen 2020 handlet om tre temaer: helsespråk, språk og digitalisering og mindretallsspråk i Norge.

  • Hvordan kan språkarbeid i helsesektoren komme pasientene til gode?
  • Hvordan kan språkteknologi forenkle hverdagen?
  • Hvordan kan det offentlige styrke det språklige mangfoldet i Norge?

Årets hovedtema var det felles ansvaret vi alle har for språket vårt. Temaet er aktuelt på grunn av den nye språkloven, som er til behandling i Stortinget. Den tilhørende stortingsmeldingen om språk understreker sektorenes eget ansvar for å gjennomføre norsk språkpolitikk. Språkrådet ønsket å sette søkelyset på de konsekvensene loven og stortingsmeldingen vil få for det offentlige Norge.

Programmet
  • NRK-journalist Fredrik Solvang ledet tre språkdebatter.
  • Solvang intervjuet kultur- og likestillingsminister Abid Raja. Se eget intervju med statsråden.
  • Språkdirektør Åse Wetås delte ut språkpris til assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad. Se egen sak.
  • Lege Wasim Zahid fortalte om legespråk versus pasientspråk.
  • Sametingspresident Aili Keskitalo fortalte om hvordan det er å være i språklig mindretall.

TV-sendingen – nå på YouTube

I år var Språkdagen primært et digitalt arrangement, som ble sendt direkte fra Det Norske Teatret i Oslo 3. november. Sendingen kan du se på YouTube. Den er tekstet og tolket til tegnspråk. Debattene er også lagt ut enkeltvis.

Åse Wetås og Fredrik Solvang

Språkdirektør Åse Wetås og NRK-journalist Fredrik Solvang var verter for Språkdagen 2020.

Språkdagen i bilder

 

DEBATT OM HELSESPRÅK

Solvang: I 2014 la helseminister Bent Høie fram «pasientens helsetjeneste», der det står at det skal satses på kommunikasjon, at pasienten skal settes i sentrum, og at digitale tjenester skal gjøre kontakten med helsevesenet enklere. Hva har skjedd siden disse målene ble presentert?

Forstår alle pasienter helseinformasjon om seg selv? Er alle brev fra sykehusene enkle å forstå? Hvor mye koster det egentlig samfunnet når pasienter misforstår og ikke kommer riktig forberedt til operasjon?

Fredrik Solvang i samtale med Vibeke Herikstad fra Helse sør-øst, Anne Kristin Vie fra Forbrukerrådet og Espen Rostrup Nakstad fra Helsedirektoratet.

Fredrik Solvang i samtale med Vibeke Herikstad fra Helse sør-øst, Anne Kristin Vie fra Forbrukerrådet og Espen Rostrup Nakstad fra Helsedirektoratet.

Vibeke Herikstad | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Helgelandssykehuset brukte to millioner kroner ekstra hvert år fordi mange pasienter ikke forstod innkallingsbrevene. Nasjonalt kan kostnaden være over 140 millioner kroner årlig.

Vibeke Herikstad 

Espen Nakstad | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Vi bruker ikke ordet sykehus lenger i Norge. Vi har helseforetak. Men ganske få forstår forskjellen mellom et regionalt helseforetak og et helseforetak. Det siste er faktisk et sykehus.

Espen Rostrup Nakstad

DEBATT OM SPRÅK OG DIGITALISERING

Solvang: Språket er en viktig komponent i digitaliseringen, både det språket innbyggerne møter når de bruker digitale tjenester, og det språkarbeidet som ligger bak og gjør at systemene fungerer. Skal samtaleroboter være til hjelp, må de forstå spørsmålene, både på bokmål og nynorsk. Skjemaer på nett må være enkle å forstå, slik at vi klarer å fylle dem ut, og offentlige etater må lage felles løsninger som gjør at vi ikke trenger å fylle ut fem skjemaer med informasjon, men kanskje bare ett.

Fredrik Solvang i samtale med Cathrine Holten fra Digitaliseringsdirektoratet, Espen Sunde fra Nav, Lars Rønn fra Skatteetaten og Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Fredrik Solvang i samtale med Cathrine Holten fra Digitaliseringsdirektoratet, Espen Sunde fra Nav, Lars Rønn fra Skatteetaten og Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Cathrine Holten | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Vi må ofte sette jurister og tjenestedesignere sammen i et rom, og så må vi vente til det kommer hvit røyk ut. For da har de fått til løsninger som er forståelige for brukerne, samtidig som det er riktig nok.

Cathrine Holten

Lars Rønn | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Vi hadde eksempler på at folk ikke forstod spørsmålet: Disponerer du boligen din? Brukertestene viste at flertallet svarte feil, at de ikke visste hva disponere betyr. Så vi måtte skrive om. Og det sier noe om hvilket nivå vi må tilrettelegge for.

Lars Rønn

Paul Chaffey | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Digitalisering handler om å finne en balansegang mellom presisjonsnivå og forståelige begreper. Og da er det aller viktigste vi gjør, å bruke et klart og tydelig språk som folk forstår. Det må være et menneskevennlig språk som gjør at vi slipper å måtte ringe og spørre: Hva var det dere egentlig mente? For det koster masse ressurser i offentlig sektor.

Lars Rønn

DEBATT OM MINDRETALLSSPRÅKENE I NORGE

Solvang: Forslaget til språklov gir status og vern til språk i Norge. Dette er særlig viktig for de minste språkene som staten har ansvar for. I denne debatten har vi kalt dem mindretallsspråkene:

  • nynorsk som det minst brukte av de to norske skriftspråkene
  • de samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk
  • norsk tegnspråk
  • minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes

Flere av disse språkene er lite synlige i den norske offentligheten, men de som bruker dem, har rettigheter. Hvordan er egentlig stoda? Og hvordan jobber myndighetene for at alle språkbrukere skal få rettighetene sine oppfylt?

Jon Christian Fløysvik Nordrum | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Med språkloven blir språkansvaret tydeligere fordi loven slår fast at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge. Det er nytt. Det er også presisert at nynorsk skal framheves særlig, for eksempel ved at også fylkeskommunene får en plikt til å kommunisere på begge målformer. Og så foreslås det en generell bestemmelse om at det offentlige skal kommunisere klart.

Jon Christian Fløysvik Nordrum

Petter Noddeland | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Situasjonen for hørselshemma barn er verre nå enn for 30 år siden. Mange døveskoler er borte, og dermed finnes det færre språkarenaer for barna.

Petter Noddeland

Guri Melby | Foto: Johnny Vaet Nordskog

Det er fint at Språkdagen setter fokus på alle disse språkene i en sammenheng. Språkene har nemlig mange av de samme utfordringene og derfor også mange av de samme løsningene. Og når det gjelder det å skape språklige arenaer, har vi kommet lenger for samisk og nynorsk enn for norsk tegnspråk. Så der har vi en jobb å gjøre.

Guri Melby

Øystein Vangsnes fra Universitetet i Tromsø i samtale med kunnskapsminister Guri Melby.

Øystein Vangsnes fra Universitetet i Tromsø i samtale med kunnskapsminister Guri Melby.

INNLEGG OM SPRÅKLOVEN

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja fortalte om språkloven.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja fortalte om språkloven.

Språkloven fremmer gode verdier for et liberalt demokrati. Den tar hensyn til ulike mindretall og erklærer staten som flerspråklig. Det gjør demokratiet vårt sterkere.

Abid Raja
Hva skjer på Språkdagen 2021?
Send en e-post til sprakdagen@sprakradet.no med «Språkdagen 2021» i emnefeltet. Da sender vi deg etter hvert en invitasjon til sendingen vår neste år med informasjon om debatter og deltakere og lenke til påmelding og sending. Vi holder deg oppdatert.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter