Leder: Ungkarer og språkstyrking

I universitetsmiljøene diskuteres nå en omfattende omlegging av studiene. Selv om en god del forhold ved den nye universitetsreformen ennå ikke er klarlagt, synes det avgjort at vi får et femårig studieforløp med et treårig grunnstudium som skal lede fram til den såkalte «bachelor»-graden, og et toårig studium som utgjør den såkalte «master»-graden. Gradsbenevnelsene ble først tatt i bruk i NOU 2000: 14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge, og selv om Norsk språkråd – etter forespørsel fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet – har uttalt seg om benevnelsene og klart frarådd å bruke de engelske termene, er det disse som nå synes å festne seg både i offentlige skriv og i den mer allmenne debatten om utdanningsreformen.

Under behandlingen av St.meld. nr 27 (2000–2001) Gjør din plikt Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning i juni i år var det bare Høyres medlemmer i utdanningskomiteen som sluttet seg til Språkrådets anbefaling. Disse medlemmene uttalte at de «deler Språkrådets oppfatning av at det både prinsipielt og praktisk er uheldig å lovfeste engelskspråklige gradsbetegnelser i det norske utdanningssystemet», og de var videre «enige med Språkrådet i at de hevdvunne benevnelsene kandidat og magister er å foretrekke, noe som også vil bringe Norge på lik linje med våre naboland Sverige og Finland. Disse benevnelsene vil ikke skape problemer i forhold til internasjonal terminologi, idet gradsstrukturen ivaretar behovet for samsvar med de engelske benevnelsene».

Men flertallet i komiteen valgte altså å se bort fra Språkrådets anbefaling. Og også innenfor universitetsmiljøene er det benevnelsene «bachelor» og «master» som dominerer. Det som her er i ferd med å skje, viser hvor lett såkalte internasjonale betegnelser glir inn i vår språklige hverdag. Det viser også hvor ukritiske både myndigheter og fagmiljøer er til bruk av engelsk språk, og at det nok er en manglende vilje til å diskutere termbruken på alvor.

At de engelske termene så lett ser ut til å vinne innpass i den offentlige debatten, viser hvor viktig arbeidet for styrking av norsk språk er, og at Språkrådets arbeid på dette feltet er viktig. I disse dager setter Språkrådet i verk en omfattende plan for å styrke norsk språk under press fra engelsk. Skal vi lykkes med denne planen, kreves det en bevisst holdning hos oss alle, og ikke minst fra våre offentlige myndigheter.

 

Kjell Ivar Vannebo

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter