Språkrøkt og rådgivning

Språkrådet har laget ny rettskrivning for bokmål (2005) og nynorsk (2012), uten det tidligere skillet mellom såkalte hovedformer og sideformer. For nynorsk satte Språkrådet ned en egen rettskrivningsnemnd til å lage en innstilling, som ble sendt på høring i 2011. Hovedprinsippet for den nye nynorsknormalen er at valgfriheten i den gamle læreboknormalen i stor grad ble stående, mens mange sideformer, både «tradisjonelle» og «radikale», ble tatt bort. Det ble undersøkt hvordan formene ble brukt i praktisk språkbruk, gjennom søk i tekstkorpus.

I 2012 ble vedtektene endret slik at Språkrådet fikk fullmakt til å normere bokmål og nynorsk, slik Norsk språkråd og Norsk språknemnd hadde tidligere. Det er fagrådet for normering og språkobservasjon som behandler normeringssakene før de vedtas av styret i Språkrådet, som også vedtok retningslinjer for normering i 2015.

Å utvikle ordbokpolitikk har vært en hovedsak for Språkrådet de siste årene. I Bokmålsordboka og Nynorskordboka viser Språkrådet hvordan ord skal skrives etter den offisielle rettskrivningen. Nettutgavene av ordbøkene på www.ordbok.uib.no blir brukt mye, og appen Ordbøkene, som ble lansert i 2017, har slått godt gjennom. Svært mange finner også svar på språkspørsmål på www.språkrådet.no og ved direkte kontakt med Språkrådet. En egen svartjeneste i Språkrådet svarer på språkspørsmål i e-post og telefon, og Språkrådet svarer også på spørsmål på Facebook og Twitter.

Fra 2007 har Språkrådet hedret fremragende bruk av norsk språk i sakprosa ved å dele ut Språkprisen på den årlige konferansen Språkdagen (fra 2017 på et eget arrangement).

Språkrådet skal følge med på språkutviklingen og har siden 2008 kåret årets ord.

Den norske og den kvenske stedsnavntjenesten er en del av Språkrådet.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter