Bør jeg bruke KI på jobben?

AV HEGE VILLANUEVA GROV

– Det offentlige er den største tekstprodusenten vi har her i landet. Det er åpenbart at språkmodeller som ChatGPT og Google Bard kommer til å påvirke og effektivisere arbeidet i sektoren. Men da gjelder det å holde hodet kaldt. Jeg tror ikke det er mange innbyggere som etterspør mer tekst fra det offentlige.

Det sier Jo Christian Oterhals, utvikler i NTB.

– Nøkkelen for offentlig forvaltning bør være at tekstene som produseres, skal være kortere, klarere og færre enn i dag. Hvis man oppnår det, har man fått til et reelt paradigmeskifte som vil være til nytte og glede for nordmenn flest, slår Oterhals fast.

Hans Christian Farsethås, postdoktor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, mener dette paradigmeskiftet i teknologi og språk kommer til å påvirke måten vi jobber på.

– Maskiner som forstår tekst og tale, og som skriver tekster som til forveksling ser ut som tekster skrevet av mennesker, kunne vi ikke se for oss for noen år siden. Ulike verktøy for oversettelse viser også svært gode resultater. Teknologien fungerer også godt på automatisk teksting for døve, og vi har allerede sett eksempler på automatisk genererte tegnspråkavatarer, sier han.

Men man må trå forsiktig når man tar de nye verktøyene i bruk, mener de to.

– Språkmodellene er veldig gode, men de er av og til litt som konfekteska til Forrest Gump: You never know what you’re gonna get, sier Oterhals.

Etterspurt kompetanse

«Kunstig intelligens kommer ikke til å overta jobben din, men en som vet hvordan hen skal bruke kunstig intelligens, gjør kanskje det.» Dette er den rådende holdningen blant fagfolk verden over.

En undersøkelse fra USA viser at 91 % av arbeidsgiverne ønsker å ansette arbeidstakere som har erfaring med ChatGPT. Det er sannsynlig at vi har en lignende trend i Norge. Men hvordan kan du og jeg bruke tekstroboter på en god måte på jobb?

Oterhals mener ChatGPT, Google Bard og lignende språkmodeller er gode til å arbeide med eksisterende tekst. Han foreslår å teste dem ved å sette dem til å lage sammendrag av lengre tekster og mener de gjerne kan brukes når man ønsker å forenkle en tekst.

– Prøv å be ChatGPT om å forenkle teksten for deg og deretter forklare hvorfor den forenklet teksten slik den gjorde. På den måten gjør den ikke bare en jobb for deg, men du lærer også noe underveis.

En slik bruk av ChatGPT er i tråd med Farsethås´ tanker om god bruk av ChatGPT. Han har testet om ChatGPT kan fungere som klarspråkkonsulent.

Kan være klarspråkskonsulent

– Lovspråk kan være tungt, og den som skriver juridiske tekster, kan lett få noen språklige uvaner. Et eksempel er hangen til å skrive venstretunge setninger, sier Farsethås.

Språket i og fra offentlig forvaltning kan ofte være «smittet» av språket i lover og forskrifter. Juridiske tekster har gjerne en unaturlig eller ulogisk ordstilling. 

En venstretung setning er en setning der subjektet er svært langt og verbalet står langt til høyre. Setningen kan derfor føles oppstyltet og tung (les mer om setninger med omvendt eller vanskelig ordstilling).

– Jeg testet om ChatGPT kunne finne verbet i setningen. Det kunne den. Så fikk den instruks om å foreslå omskriving med verbet lenger til venstre dersom det stod for langt til høyre. Det fikk den også til.

Farsethås brukte denne metoden på en NOU-rapport (NOU = Norges offentlige utredninger). Resultatet ble setninger med klarere språk som ble mye lettere å lese.

ChatGPT som den gode norsklæreren?

Men ChatGPT bør ikke få fritt spillerom, mener Farsethås.

– Hvis jeg mater ChatGPT med en tekst jeg har skrevet selv, og legger inn en generell bestilling som «kan du skrive dette bedre og klarere», gjør den ganske mange endringer. Men den går et steg for langt. Det blir en ChatGPT-tekst i stedet for min tekst, sier Farsethås.

Han er kritisk til å la ChatGPT skrive tekster fra bunnen selv.

– En tekstrobot kan skrive både søknad og avslag for deg, men jeg syns ikke det er så lurt. Det er bedre å mate ChatGPT med en tekst og så be den vurdere ulike elementer av teksten med gode instrukser (prompts på engelsk).

– Da kan vi selv vurdere forslagene. Litt som vi vurderer innspill fra den gode norsklæreren eller redaktøren.  

Han er enig med Oterhals i at denne teknologien godt kan brukes til å skrive sammendrag av lange tekster.

– Her går utviklingen fort. Inntil for kort tid siden var dommer fra Høyesterett for lange og komplekse for språkmodellen. Med den siste oppdateringen som kom i november, gjør den det mye bedre, også på lange tekster.

Bygd på det engelske språket

Når du jobber i det offentlige, må du skrive korrekt norsk. Hvor gode er tekstrobotene i norsk grammatikk og tegnsetting?

Farsethås har testet kommaregelferdighetene til ChatGPT og funnet ut at ChatGPT ikke er så god til å identifisere vanlige kommafeil. Men når han matet ChatGPT med både kommaregler og eksempler på reglene i en ganske omstendelig prosess, klarte tekstroboten å finne de fleste kommafeilene.

Problemet er bare at ChatGPT ikke har noen hukommelse. Tjenesten er laget for å svare på spørsmål basert på den forhåndstrente modellen. Den kan ikke lagre informasjon og huske det den har lært, fra en samtale til en annen.

Du må altså starte helt på nytt i hver samtale og lære den opp på nytt. Derfor blir det upraktisk å bruke ChatGPT som korrekturleser.

Farsethås minner om at ChatGPT i all hovedsak er bygd på det engelske språket.  

– Når jeg ber ChatGPT om å skrive på norsk, så skriver den villig vekk. Og det er egentlig veldig rart med tanke på at det bare er én promille av tekstene den har blitt matet med, som er på norsk. Slik sett er det imponerende at den skriver så godt norsk, sier Farsethås. Han er bokmålsbruker og har bokmål i tankene når han sier dette.

– På nynorsk har jeg inntrykk av at den roter litt.

Oversette til nynorsk?

Offentlige virksomheter må publisere tekster på begge de norske skriftspråkene. Mange syns det er vanskelig å skrive på nynorsk. Kan språkmodellene brukes til oversetting fra bokmål til nynorsk? Jo Christian Oterhals mener det er noen ting du bør tenke på før du satser på det.

– Slike tjenester er ikke trent opp i norske språkregler. De har lært ved å observere tekst fra offentlige kilder på nett. Dette gjør at tjenestene av og til plukker opp vanlige feil og baserer oversettelsen på disse feilene. Det er altså svært viktig å lese korrektur!

Oterhals peker også på at språkmodellene gjerne omformulerer teksten når de oversetter.

– Dette kan av og til endre betydningen i teksten. Det kan gå galt hvis du lar ChatGPT «drømme fritt».

(Les mer i egen boks om hva du må passe på hvis du vil bruke ChatGPT til å hjelpe deg med nynorsken.)

Tekstrobotene dikter

Og apropos «drømme fritt»: Google har lenge hatt monopol på søk, og vi har vært vant til å google når vi lurer på noe. Med ChatGPT for hånden synes mange det virker litt gammeldags. Oterhals advarer likevel mot å stole på ChatGPT.

– Det er ikke lurt å bytte ut vanlige undersøkelsesmetoder til fordel for ChatGPT. Selv om språkmodellene ofte svarer godt og mange ganger riktig, må vi aldri glemme at dette er generative språkmodeller. De lager tekst ved å finne ord og uttrykk som statistisk sett ser ut til å passe godt sammen. Med andre ord, de dikter.

– Et reelt eksempel var da jeg her om dagen bad om å få en liste over alle ferskvannsfisker med navn som slutter på «sp». For det første sluttet ingen av navnene den foreslo, på «sp». For det andre foreslo modellen sjørøye, som er en saltvannsfisk. I tillegg foreslo den svartsprett og sjørudbjørk, som ikke er fiskeslag i det hele tatt.

I jobbsammenheng ville jeg rett og slett ikke brukt disse modellene til å undersøke fakta. I alle fall ikke uten å ha de sterkeste kildekritiske brillene på. Av samme grunn ville jeg heller ikke brukt noen av språkmodellene til å lage tekst helt fra bunnen av, for eksempel med instrukser som «skriv en tekst om forvaltning av ferskvannsfisk».

Mangler innsyn i utviklingsmetoder

Oterhals og Farsethås er enige i at tekstrobotene er nyttige verktøy på jobben, og at de har mange bruksområder for deg som jobber i det offentlige.

– Jeg bruker selv ChatGPT som et verktøy. Men det er viktig å huske at ferdighetene til dette språkprogrammet er ujevne. Bruker man programmet riktig, kan ChatGPT bli den gode norsklæreren som for eksempel hjelper deg med å skrive bedre og klarere, sier Farsethås.

Modellen trenger imidlertid å utvikles videre.

– Det er foreløpig de store amerikanske selskapene som har midlene til å samle og legge inn data til videreutvikling. De har enorme datamaskiner til alle beregningene modellene trenger. Én ting er å lure på hva som skjer med et samfunn der store mengder tekst blir produsert av maskiner. Men her snakker vi i tillegg om maskiner som er bygget på og laget med utgangspunkt i det amerikanske samfunnet. KI og tekstroboter har kommet som et ekspresstog inn i samfunnet, og det er bare noen få amerikanske selskaper som står bak. Vi har lite innsyn i hvordan disse modellene blir trent opp, og hvilke idealer som ligger til grunn. Det er problematisk, mener Farsethås.

Norske språkmodeller, der vi vet hvordan og med hvilke tekster modellen har blitt trent opp, ville vært et stort framskritt, sier han.

– Kanskje bør det også være en forutsetning for å kunne ta i bruk denne teknologien i stor skala i offentlig sektor.

Oterhals mener løsningen må ligge i at norske myndigheter er med på utviklingen av en norsk tekstrobot.

– En norsk tekstrobot må være god på norsk språk og norske forhold, og vi må ha innsyn i hvordan den fungerer, og hva den baseres på og mates med.