Setninger med omvendt eller vanskelig ordstilling
Det som hører sammen for tanken, skal stå sammen på papiret.
Ordstillingen i en setning kan være avgjørende for tolkningen. Hvis setningsledd som hører sammen, står for langt fra hverandre, kan resultatet bli ufrivillig komisk:
- Sparebank 1 tapte saken om den 39 år gamle mannen som i januar 2013 forsøkte å tine et frosset rør med en hårføner i Borgarting lagmannsrett.
- En gårdbruker i Hedmark ble frifunnet for felling av en fredet hønsehauk som hadde angrepet en av hans høner etter nødvergeparagrafen i viltloven.
Vi kan selvsagt ikke alltid gardere oss mot alle (u)mulige tolkninger. Som oftest skjønner leseren ut fra sammenhengen hva som er riktig. Husk likevel at enhver tvetydighet kan føre til at noen lesere misforstår eller sporer av.
Ordstillingen har mye å si også for selve lesingen. Er den omvendt eller vanskelig, blir det krevende å oppfatte budskapet.
Den vanligste ordstillingen i norsk er subjekt – verb – objekt. Rekkefølgen objekt/predikativ – verb – subjekt er mindre vanlig, men vi finner den ofte i lover og forskrifter. Her er noen eksempler.
| Eksempler | Merknad | Forslag til omskriving |
|
Eksempel 1 Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret. |
Her står objektet (stemmerett) først. Snur vi setningen og setter subjektet først, får vi en mer naturlig ordstilling. |
Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved stortingsvalg. |
|
Eksempel 2 Utelukket fra valg til Stortinget er dommere i Høyesterett. |
Setningen innledes med predikativ (utelukket) Snur vi setningen og setter subjektet først, får vi en mer naturlig ordstilling. |
Dommere i Høyesterett er utelukket fra valg til Stortinget. |
I eksemplene ovenfor er subjektet kort nok til at det går greit å snu setningen. Men hvis subjektet består av en lang oppramsing, blir det straks mer komplisert.
| Eksempel | Merknad | Forslag til omskriving |
|
Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret er a) statsforvalteren og assisterende statsforvalter b) kommunedirektøren i fylkeskommunen eller kommunen og hans eller hennes stedfortreder. |
Setningen innledes med predikativ (utelukket). Hvis vi snur setningen, blir subjektet svært langt, og setningen blir «venstretung» og oppstyltet. Vi kan la setningen stå slik den står, eller justere punktlisteoppsett ved å endre innledningssetningen. |
Følgende personer er utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret: a) statsforvalteren og assisterende statsforvalter b) kommunedirektøren i fylkeskommunen eller kommunen og hans eller hennes stedfortreder |
I lovtekster finner vi ofte setninger som innledes med lengre preposisjonsuttrykk (ofte til … eller for …). Slik ordstilling blir ofte unødig omstendelig og bakvendt. Her er noen eksempler på setninger som starter i feil ende.
| Eksempler | Merknad | Forslag til omskriving |
|
Eksempel 1 Til bruk for vandelskontrollen skal søkeren fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. |
Her ser det ut til at retten til å begjære en straffeattest er like viktig som bruken av attesten. Da bør subjektet og plikten komme tidlig i setningen. Setningen kan deles. |
Søkeren skal legge frem en uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41. Attesten skal brukes under vandelskontrollen. |
|
Eksempel 2 For arbeid som betales av det offentlige, skal den som yter fri rettshjelp, kreve inn egenandel fra klienten etter § 9. |
Det er trolig egenandelen som er det sentrale her. Setningen kan skrives om på to måter: med subjektet først eller med vilkåret først. Vilkåret for innkreving av egenandelen (at arbeidet betales av det offentlige) bør formuleres eksplisitt som et vilkår. |
Forslag 1 (subjektet først) Den som yter fri rettshjelp, skal kreve inn en egenandel fra klienten etter § 9 hvis arbeidet betales av det offentlige. Forslag 2 (vilkåret først) Hvis arbeidet betales av det offentlige, skal den som yter fri rettshjelp, kreve inn en egenandel fra klienten etter § 9. |
Merk: Det er ikke alltid mulig eller hensiktsmessig å sette subjektet først i setningen. Eksemplene nedenfor bør skrives om på annet vis.
| Eksempler | Merknad | Forslag til omskriving |
|
Eksempel 1 For vurdering av utenlandsk doktorgrad i andre tilfeller enn hvis en person søker på en utlyst stilling ved institusjonen, kan styret ved institusjonen bestemme at søkeren skal betale et vederlag som dekker institusjonens utgifter til vurderingen. |
Setningen har både bakvendt ordstilling og innfløkt struktur. Det er ofte bedre å bruke en eksplisitt vilkårssetning enn å innlede med et preposisjonsuttrykk. |
Når institusjonen skal vurdere en utenlandsk doktorgrad i andre tilfeller enn hvis en person søker på en utlyst stilling ved institusjonen, kan styret ved institusjonen bestemme at søkeren skal betale et vederlag som dekker institusjonens utgifter til vurderingen. |
|
Eksempel 2 For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. |
Her har vi et implisitt vilkår: Skal man gjennomføre X, må man først lage Y. Det er ofte bedre å bruke en eksplisitt vilkårssetning enn å innlede med et preposisjonsuttrykk. |
Hvis det skal gjennomføres byggetiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, må det først lages en reguleringsplan. |
Et innskudd i en setning tjener ofte til å presisere eller avgrense innholdet i resten av setningen. Et innskudd kan være f.eks. et preposisjonsuttrykk eller en leddsetning:
- Sentralen skal ved fare for akutt forurensing varsles straks. (Innskutt preposisjonsuttrykk)
- Organer skal uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger og meldinger som er nødvendige. (Innskutt preposisjonsuttrykk)
- Krav om førebels avgjerd skal, så sant det er mogleg, avgjerast innan fire veker. (Innskutt leddsetning som er skilt ut med komma på begge sider, jf. kommaregel 2)
Innskuddene inneholder nødvendig informasjon, men de bremser flyten og bryter forbindelsen mellom setningsledd som hører sammen, f.eks. hjelpeverb (skal, vil, må, bør mfl.) og hovedverb.
For å lette lesingen kan vi flytte innskuddet mot venstre i setningen, slik at setningsledd som hører sammen (her: hjelpeverbet skal og hovedverbet varsles/gi/avgjerast), kommer nærmere hverandre:
- Ved fare for akutt forurensning skal sentralen varsles straks.
- Uten hinder av taushetsplikt skal organer gi opplysninger og meldinger som er nødvendige.
- Så sant det er mogleg, skal krav om førebels avgjerd avgjerast innan fire veker.
Her er noen flere eksempler.
| Eksempler | Merknad | Forslag til omskriving |
|
Eksempel 1 Stortinget oppnevner etter hvert stortingsvalg et riksvalgstyre. |
Setningen blir lettere å lese hvis innskuddet flyttes mot venstre, slik at verbet oppnevner og objektet et riksvalgstyre kommer nærmere hverandre. |
Etter hvert stortingsvalg oppnevner Stortinget et riksvalgstyre. |
|
Eksempel 2 Departementet skal der bevilling gis, føre tilsyn med organisasjoners formidlingsvirksomhet. |
Den innskutte leddsetningen der bevilling gis kan settes først i setningen, slik at hjelpeverbet skal og hovedverbet føre kommer nærmere hverandre. For øvrig er det departementet som gir bevilling, og det kan gjerne skrives i klartekst. |
Når departementet gir bevilling, skal det føre tilsyn med organisasjoners formidlingsvirksomhet. |
|
Eksempel 3 Riksvalgstyrets vedtak skal, når alle klagesakene er ferdigbehandlet, meddeles Stortingets presidentskap.
|
Setningen blir lettere å lese hvis innskuddet flyttes mot venstre, slik at hjelpeverbet skal og hovedverbet meddeles kommer nærmere hverandre. |
Når alle klagesakene er ferdigbehandlet, skal riksvalgstyrets vedtak meddeles Stortingets presidentskap. |
Merk: Rådene ovenfor gjelder først og fremst korte innskudd. Lengre innskudd bør helst flyttes til slutten av setningen. Gode og naturlige norske setninger er gjerne «høyretunge», det vil si at den tunge informasjonen kommer til slutt. Leddsetningen i eksempel 3 er så lang at den kanskje hører hjemme til høyre, men sammenhengen er avgjørende: Hvis tråden i teksten er kronologisk, er det naturlig å innlede med tidfestingen.
- Husk at riktig og logisk ordstilling reduserer risikoen for feiltolkning og avsporing.
- Sørg for at setningsledd som hører sammen, står i nærheten av hverandre.
- Forsøk å unngå innskudd som bryter flyten. Slike innskudd kan enten flyttes (til venstre eller til høyre i setningen) eller skilles ut som egne setninger.
- Start heller med subjektet enn med et langt preposisjonsuttrykk.