Norge i Europa – språkteknologi over landegrensene

No image

(31.8.20) Gode språkteknologiske løsninger er et av de viktigste verktøyene vi har for å sikre at nasjonalspråk fungerer i hele samfunnet, både i Norge og i resten av Europa.

Kronikk i Computerworld
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Folk over hele verden må ofte ty til engelsk for at smarthøyttaleren skal forstå hva de sier. For dem som kan engelsk godt, er dette neppe noe stort problem, men hva med dem som ikke kan det? Det bør ikke være slik at man må beherske et annet språk for å kunne bruke moderne teknologi.

Norge er et middels stort språksamfunn. Hvis vi for eksempel vil ha automatiske skriftlige referater fra møter med norsk som kommunikasjonsspråk eller bruke programvare for kunstig intelligens på norsk, må vi ha språkteknologi som virker på vårt eget språk.

Språkteknologi for de mindre språkene

Mange land i Europa med små eller mellomstore språksamfunn opplever at deres nasjonale språk fortrenges av større språk på viktige samfunnsområder. De frykter nå at de store språkenes dominans i språkteknologien vil øke fordi teknologien brukes av stadig flere. Derfor ønsker stadig flere land å få utviklet teknologien på sitt eget språk.

Men det koster å være liten. Derfor er det viktig at de små landene står sammen om å verne sine felles interesser og håndtere sine felles utfordringer. Det kan de gjøre gjennom EU, som ifølge Lisboatraktaten skal «respektere medlemsstatenes rike kulturelle og språklige mangfold». De kan også gjøre det ved å gi statsstøtte. Et eksempel på det er Latvia, der staten har finansiert utviklingen av talegjenkjenning, talesyntese og maskinoversettelse for latvisk, som er under press fra engelsk og russisk.

Språkrådet deltar i internasjonale nettverk og holder kontakten med land som likner på oss, det vil si land med små eller mellomstore språksamfunn. Vi er med i den europeiske organisasjonen for språknemnder, EFNIL, og i det tilsvarende nordiske nettverket, som også arbeider med språkteknologi. Sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i Europa deltar vi i European Language Grid (ELG), en internasjonal plattform for språkteknologi.

ELG følger opp de såkalte META-NET-rapportene, som beskriver tilstanden for språkteknologi i Europa. I 2012 var en av konklusjonene i rapporten at det stod dårlig til med de fleste europeiske språk, blant annet norsk. Etter 2012 har det kommet flere europeiske initiativer til forbedring av språkteknologi, også når det gjelder deling av språkdata, som begrepslister og oversettelsesminner.

Språkrådet har i tidligere kronikker oppfordret til deling av norske språkdata, og vi har altså ikke vært alene om denne oppfordringen.

Når språkene krysser landegrenser

Norge er med i CEF Digital, som arbeider for at nasjonale digitale tjenester skal kunne kobles til europeiske infrastrukturer. Offentlige tjenester skal være digitale og kunne brukes på tvers av landegrenser – på EUs 24 offisielle språk samt norsk og islandsk.

For Språkrådet er den største motivasjonen i samarbeidet med CEF Digital å kunne følge utviklingen av det automatiske oversettelsesverktøyet eTranslation. Dette verktøyet gjør at norsk språkteknologi kan komme på høyde med språkteknologi i resten av Europa, og det gir oss grunnlag for å forbedre den automatiske oversettelsen til og fra engelsk og bokmål/nynorsk.

Gjennom det internasjonale samarbeidet har vi lært at det er fullt mulig å utvikle god språkteknologi også for små språk, og at verdien av denne teknologien langt overgår salgsverdien av et kommersielt produkt.

I Norge skal norsk fungere som samfunnsbærende språk. Vi i Norge skal også kunne koble oss til resten av verden og utveksle informasjon, samtidig som vi snakker morsmålet vårt hjemme.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter