Språkrådet ønsker en tydeligere språklov

No image

(28.10.19) Intensjonene i språkpolitikken må bli mer synlige, skriver Språkrådet i sine innspill til den nye språkloven, som er ute på høring fra Kulturdepartementet.

Språkrådet mener det er svært bra at den nye språkloven vil gi økt status til både norsk, norsk tegnspråk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene. Det er også gledelig når lovens formålsparagraf slår fast at det offentlige har et særlig ansvar for å fremme det minst brukte skriftspråket, som er nynorsk.

Lovteksten må gjenspeile hovedmålene i språkpolitikken, og det offentliges ansvar for å fremme nynorsk går etter Språkrådets syn ikke tydelig nok fram i alle deler av loven. Paragrafene som skal erstatte dagens mållov, må derfor slå tydelig fast at virkeområdet for statens bruk av nynorsk ikke må bli mindre enn i dag. Endringene i kommunestrukturen og overføringen av oppgaver fra staten til de nye fylkeskommunene må innebære at både regionale statsorganer og fylkeskommuner får skjerpede krav til bruk av nynorsk. De samme reglene må også gjelde for private aktører når de utfører tjenester på vegne av det offentlige.

– Endringer i statens måte å organisere seg selv på bør ikke føre til en innskrenking i virkeområdet for språkpolitikken. Tjenester som staten er pålagt å yte borgerne, framstår som statens tjenester, uavhengig av hvem som utfører dem. Da må også språkreglene gjelde, slik at vi kan sikre språkbrukernes interesser, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Større ansvar for fagspråk

Språkrådet ønsker videre at loven får en egen bestemmelse som pålegger det offentlige et særlig ansvar for å utvikle og bruke norsk terminologi, både på bokmål og nynorsk.

– Dersom vi skal sikre norsk som et fullverdig språk på alle områder i samfunnet, er det helt nødvendig at det blir utviklet norsk fagspråk og terminologi på alle fagområder, sier Wetås.

Lovforslaget slår fast Språkrådets ansvar for å føre tilsyn med vekslingen mellom de to norske skriftspråkene. Ansvarsområdet vil bli noe utvidet dersom fylkeskommunene skal pålegges de samme pliktene som regionale statsorganer til å veksle mellom bokmål og nynorsk. Det samme gjelder dersom Språkrådets veiledningsplikt blir utvidet til også å omfatte samiske språk.

Rådføring i navnesaker

Etter lovforslaget skal Språkrådet gi statsorganer råd om skrivemåte og navneskikk før de gjør vedtak om navn eller navneendring. Språkrådet mener det bør tydeliggjøres i lovteksten at statsorganene har en selvstendig plikt til å rådføre seg med Språkrådet før de gjør slike vedtak. Plikten bør gjelde også for virksomheter som er eid av staten, eller der staten er majoritetseier.

Dersom det offentlige gjennom loven får et særlig ansvar for utvikling og bruk av norsk fagspråk og terminologi, bør Språkrådet få et lovpålagt ansvar for å samordne denne utviklingen.

Forslaget til ny språklov skal etter planen legges fram for Stortinget våren 2020 sammen med en språkmelding.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter