Klart språk gjør pensjon enklere å forstå

Av Idar Kreutzer, adm.dir. i Finans Norge, og Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Ord som alderspensjon, tjenestepensjon, fripolise, risikopremie, dødelighetsarv, levealdersjustering, innskuddsfritak, fortsettelsesforsikring og hybridpensjonsordning kan hensette de fleste i språktåka.

Vet du hvor mye du får utbetalt i pensjon den dagen du går av for aldersgrensen? Bør du spare mer på egen hånd?

Dette er viktige spørsmål å kunne svare på og ta stilling til for hver enkelt av oss før det er for sent og kollegene takker oss av i kantinen.

Men det krever at vi forstår. Og saksområdet pensjon er vanskelig nok om ikke næringen og myndighetene skal gjøre det enda vanskeligere gjennom et fag- og stammespråk som har fått utvikle seg over tid. Når alderspensjon i tillegg er blitt mer individualisert, er det ekstra viktig at den jevne borger setter seg inn i temaet.

Finans Norge og Språkrådet har derfor jobbet sammen for å utvikle en bransjestandard for selskapene i livs- og pensjonsforsikringsbransjen. Formålet er at finansnæringen i Norge skal skrive enklere og mer forståelig om pensjon slik at forbrukerne kan gjøre gode og informerte valg om egen pensjon og fremtid.

Bransjestandarden skal gi bedre forbrukerkommunikasjon og forbrukervern.

Viktig at forbrukerne får ønsket pensjon

I arbeidet med å utvikle en bransjestandard for selskapene i livsforsikrings- og pensjonsbransjen har vi blant annet ryddet opp i foreldede formuleringer og terminologi. En polise er en avtale, da kan vi like godt kalle den en avtale. En premie er prisen du betaler for avtalen, la oss kalle det pris. Slik har vi gått gjennom dagens bruk av ord og uttrykk og funnet om lag 100 som vi vil erstatte med mer lettfattelige ord og uttrykk.

Finans Norge ønsker med disse virkemidlene å styrke forbrukerkommunikasjonen på livsforsikrings- og pensjonsområdet. Det overordnede målet er økt bevissthet hos forbrukerne om eget forsikrings- og pensjonsbehov. Ved å skrive enklere og mer forståelig om pensjon skal forbrukerne selv kunne ta gode og fremtidsrettede valg slik at de kan spare til den pensjonen de vil ha.

Det lønner seg

God og klar forbrukerinformasjon vil i tillegg føre til færre kundehenvendelser. Når kundene forstår informasjonen de får i første omgang, behøver de ikke kundestøtte hos selskapene. Selskapene vil spare både tid og penger.

Det finnes ingen beregninger av hva dårlig språk koster næringslivet, men kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har anslått at dårlig språk koster staten 300 millioner kroner i året. Løsningen ligger i klarspråk, som er språkforbedringsarbeid satt i system. Språkrådet har lang erfaring med klarspråk i staten, med å gjøre språket i informasjon, brev, tekster, lover og forskrifter klarere, korrekt og brukertilpasset. Det er utviklet en egen metodikk for det såkalte klarspråkarbeidet, og de samme verktøyene er nå brukt i utviklingen av en bransjestandard for finansnæringen.

Det er første gang næringslivet har satt arbeidet med klart språk i system på denne måten.

Pensjon er et særlig viktig område for forbrukere fordi det handler om hvordan folk plasserer pengene sine, hvordan de forsikrer seg og planlegger pensjonsalderen sin. Informasjonen som gis, må derfor være tydelig og forståelig.

Klart språk skaper troverdighet og tillit og viser at man tar kundene på alvor. Å kunne sette seg inn i, forstå og gjøre aktive valg om egen framtid og økonomi er også en demokratisk rettighet og et viktig prinsipp i et moderne samfunn. Det er viktig at bransjen viser samfunnsansvar ved å arbeide systematisk med klart språk. Det er ingen som ønsker å tilby pensjonsforsikringer som kundene ikke har bruk for.

Aktivt og enklere språk

Hjelpemidlene som er utviklet for å kunne skrive klart, korrekt og brukertilpasset om pensjon, består av en bransjestandard med skriveregler, en eksempelsamling og en ordliste med alternativ og brukervennlig terminologi.

Klarspråk er kommunikasjon der forbrukerens informasjonsbehov skal legge føringer for teksten slik at all skriftlig kommunikasjon er relevant og lett å forstå.

Språket skal være et oppdatert norsk som ikke skaper unødig avstand i kommunikasjonen med forbrukerne. Bruk aktivsetninger, korrekt språk og tegnsetting. Det er bedre å skrive «Vi har gjort det enkelt for deg – signer og send oss avtalen i svarkonvolutten» enn «signeres og returneres i vedlagte svarkonvolutt». Utdaterte formuleringer som vedrørende, samt, benevnt, hensynta og såfremt skaper unødvendig avstand og gjør informasjonen vanskeligere å forstå.

For å bli en suksess må klarspråkarbeidet være forankret i ledelsen av selskapet. Det viser erfaringen fra arbeidet med klarspråk i staten. De som skal jobbe med klart språk, må også se nytten i og følge de konkrete språkrådene slik at klarspråkarbeidet ikke bare blir en pliktøvelse som havner i skuffen.

Kompliserte ordninger må forklares i et enkelt og forståelig språk. Det gir forbrukerne en sjanse til å forstå hva det dreier seg om. Det er viktig at finansnæringen tar forbrukerne på alvor ved å bruke et språk som er forståelig for alle. På sikt ønsker vi å måle effekten av et mer brukervennlig pensjonsspråk. Vi er sikre på at dette vil gi gode effekter for både forbrukere og næringen, og ønsker derfor i fremtiden å utvide arbeidet med klart språk til også å omfatte bank og skadeforsikring.