Ståhjuling

Siden sist har ordet ståhjuling fått mye medieoppmerksomhet og både juling og støtte i kommentarfeltene.

Noen sier som sant er, at ordet rimer best på svensk, der de også har tvåhjuling. Andre trekker fram at det finnes liknende kjøretøy med sete. Selv har vi merket oss at så mange ser ut til å tro at Språkrådet har vedtatt noe om hva Segway skal hete på norsk. Det illustrerer hvordan ytringer i det offentlige kan bli utsatt for en slags hviskelek. For det første har Språkrådet ikke vedtatt noe om hva det skal hete. Språkrådet har først og fremst rost svensk oppfinnsomhet og språkbruk. For det andre gjelder det ikke Segway (merkevarenavnet), men segway med liten s, den potensielle betegnelsen på hele kjøretøytypen (fra ulike produsenter). En parallell er nettbrett, som ikke bare er iPad, eller for den del bil, som ikke bare er BMW.

I teknisk sammenheng og i regelverket vil man nok uansett få bruk for adjektivet selvbalanserende når kjøretøytypen skal defineres. Det virker som en umulig oppgave å få dette elementet presset inn i en kort og praktisk betegnelse til hverdagsbruk. Jamvei er for kryptisk. I den grad gyroeffekt er et kjent begrep, er forslaget gyroped godt. Noen vil kanskje si at elementet ped ’fot’ ikke passer på ”trøeløse” kjøretøy, men det er nok at -ped har noe indirekte med ’fot’ å gjøre (jf. moped). Ellers har vi fått forslaget elhjul, som er kort og lett å uttale.

Vi følger spent med på andres forslag og oppfinnsomhet, så får vi se hva som slår an i lengden.

 

Publisert 21. oktober 2012

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter