Korps og janitsjar

No image

Korps- og janitsjarmusikk står sentralt i feiringen av vår nasjonaldag 17. mai. Men hva betyr egentlig ordene korps og janitsjar? Kort fortalt handler det om latinske legemer og tyrkiske soldater.

Korps kommer av det latinske ordet corpus, som er tatt opp i norsk via tysk Korps og fransk corps og betyr ’kropp, legeme’ (opprinnelig ’helhet’). Kropp har på sin side norrønt opphav (kroppr). Et korps beskriver enten en militæravdeling med spesielle oppgaver, som jegerkorps, observasjonskorps og sanitetskorps, eller en gruppe personer med felles arbeidsoppgaver, som brannkorps, offiserskorps og musikkorps.

Tidligere ble korps også brukt i alminnelig betydning om en menneskemengde, synonymt med kor i samme betydning. Henrik Ibsen skrev for eksempel om et «Korps af Efternølere» i en artikkel fra 1861 om teatrene i Kristiania. Og på samme tid var Det gule Kor tilnavnet på Den ridende Borgergarde i hovedstaden.

Begrepene korps og kor kunne altså forekomme om hverandre. Det viser seg videre at det svenske ordet for korps nettopp er kår. Det må ikke forveksles med svensk kör for norsk kor (i betydningen ’sangkor’), som har et annet opphav: gammelnorsk kórr, jamfør latinsk og gresk chorus ’ringdans med sang’.

En annen parallell finner vi i korpus, som enten betyr menneskekropp eller materiale til en vitenskapelig undersøkelse. I sistnevnte betydning har riksmål valgfri flertallsform korpora, som i enda større grad gjenspeiler det latinske opphavet.

Janitsjar kommer av det tyrkiske ordet yeniçeri, som betyr ’ny hær/milits/soldat’. Janitsjarer var fra 1300-tallet til 1826 soldater i et infanterikorps som utgjorde kjernen i den tyrkiske krigsmakten og tjente som livvakter for den osmanske sultanen. I dag brukes janitsjar om janitsjarmusikk eller om en person som spiller i et janitsjarorkester, sammensatt av treblåse-, messingblåse- og slaginstrumenter.

I Store norske leksikon står det følgende om janitsjarmusikk: «opprinnelig tyrkisk militærmusikk, etterlignet i Vest-Europa fra siste halvdel av 1700-tallet ved innføring av slaginstrumenter som bekken, triangel og halvmåne i militære orkestre. Instrumentene vant også innpass i opera- og symfoniorkestrene (Mozart, Haydn).»

Ibsens Peer Gynt taler slik om den tyrkiske hæren:

Slaa smukt for Frihed og for Rett!
Løb Storm! Gjør Tyrken Helvedet hedt; –
og slut med Hæder Deres Dage
paa Janitscharens Lansestage.

***

Kilder: Norsk riksmålsordbok, Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner og Svenska Akademiens Ordbok. Ibsen-sitatene er hentet fra Henrik Ibsens skrifter, b. 5, s. 614–15 (Peer Gynt), og b. 16, s. 236 (Sakprosa).

 

Publisert første gang 13. mai 2011

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter