Halloween

I Oxford English Dictionary er «All Saints’ Day» forklart som ‘en kristen festdag til ære for alle helgenene, som feires (i den vestlige kirka) den 1. november’. Kvelden før, altså den 31. oktober, kan en feire «All Hallows’ Eve(n)» (hallow er et eldre engelsk ord for ‘helgen’). I talemålet ble denne betegnelsen trukket sammen til «halloween» for flere hundre år siden. Ordet har stått i Bokmålsordboka og Nynorskordboka siden 2017.

Forhistorien er svært innfløkt, men feiringa skal ha opphav i førkristen tid, nærmere bestemt i en keltisk høstfest som markerte overgangen til vinteren. I denne overgangen skal det ha vært lettere for åndene og de dødes sjeler å besøke de levendes verden. Skikken med å kle seg ut og bære masker til halloween er eldgammel i Irland og Skottland. Utskårne kålrøtter eller andre rotfrukter har også lenge vært knyttet til halloweenfeiringa. Da skikken kom til USA, ble gresskaret standard.

Hvis vi velger å bruke ordet halloween, må vi huske på at det skal ha liten forbokstav – som andre høytider og merkedager. Selv om halloween har etablert seg både i skrift og tale i Norge, har den engelske hilsenen «trick or treat» fått norske avløsere som «knask eller knep», «godteri eller fanteri», «snask eller snusk», «digg eller deng» og «grøss eller godteri». Enkelte snakker til og med om å «gå godteskrømt».

1. november var opprinnelig en katolsk minnefest for helgener som ikke hadde fått en egen dag. På norsk heter det fra gammelt av helgemess(e) og allehelgensdag. I 1770 ble helgemesse hos oss flyttet til den første søndagen i november. Denne dagen er det mange som tenner lys ved gravene og minnes de døde. Det er en skikk som kan knyttes til den førreformatoriske «alle sjelers dag» den 2. november.

---

Foto: Alejandro Tuñón Alonso – Halloween (Lisens: CC BY-SA 2.0).