Kvenske stedsnavn

Kvenske stedsnavn har utbredelse hovedsaklig fra Lyngen til Pasvik, i det gamle kvenske bosettingsområdet. Men også tradisjonelt viktige byer utafor dette området, som Tromsø (Tromssa) og Bergen (Peruna), har kvenske navn. I enkelte kommuner, som i Alta (Alattio), finnes det et tusentalls kvenske navn, flere av disse er slåttenavn, navn på jordeiendommer og på fiskeplasser i Altaelva (Alattionjoki). Mange steder og naturlokaliteter i Troms og Finnmark har parallelle navn på alle tre lokale språk (samisk, kvensk, norsk).

Stedsnavn er viktige kulturminner, de fungerer ofte som et enestående vindu inn til historia, og de forteller om naturbruk og om hendinger som vi ikke finner annet materiale om. Stedsnavn er ikke minst viktige som en del av vår kollektive, lokale identitet. Dette merker vi godt i diskusjoner om stedsnavn; det er ikke likegyldig hva steder heter og hvilken skrivemåte de har. Temperaturen stiger gjerne i slike diskusjoner. Om vi kan tolke navn eller ikke, betyr ikke alltid så mye; også språklig «ugjennomsiktige» navn fungerer like godt som språklig «gjennomsiktige» navn.

I 1991 kom Lov om stadnamn som regulerer skrivemåten av stedsnavn. Ifølge § 3 i loven skal samiske og finske (dvs. kvenske) navn som er i bruk blant lokalbefolkninga til vanlig også brukes av det offentlige på kart, skilt, i register, osv. Når skrivemåten av kvenske navn skal fastsettes, blir finsk ortografi (skrivemåte) brukt, men det er den lokale uttalen som er utgangspunktet. Alle godkjente skriveformer av stedsnavn skal inn i et Sentralt stedsnavnregister, som Statens kartverk har ansvaret for.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har det vært fire regionale navnekonsulenttjenester for norske navn, og en felles tjeneste for samiske og finske (kvenske) stedsnavn. I 2002 blei det oppretta en egen tjeneste for kvenske stedsnavn. Denne tjenesten holder til på Høgskolen i Finnmark.

Kommuner og Statens kartverk er viktige samarbeidspartnere, men navnekonsulenttjenesten informerer gjerne om kvenske stedsnavn og gir råd til alle som har interessere for stedsnavn.

Som en del av arbeidet med å synliggjøre samisk og kvensk kultur og språk, vil regjeringa legge til rette for flerspråklige kommune- og fylkesnavn for de kommuner og fylker som ønsker det (St.meld. nr. 33 (2001-2002)). Arbeidet med flerspråklig skilting går svært langsomt. I dag (januar 2004) er det kun sju trespåklige skilt som er kommet opp, seks av dem er i Porsanger, det sjuende i Vadsø. Mange flere kommuner burde kjenne sin besøkelsestid her!


Irene Andreassen


Publisert: 2008

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter