Finmarkku og Ruija

I forbindelse med at Ságat 22.1.2002 hadde et oppslag om trespråklig navn på Finnmark, har en innringer til avisa stilt spørsmålet om hvorfor det er Finmarkku, og ikke Ruija, som er foreslått som kvensk fylkesnavn (Ságat 24.1.2002). Dette er et høgst betimelig spørsmål, som vi har lyst til å uttale oss om. Vi er vel vitende om at dette er et forskningsprosjekt også i seg selv, men meiner vi har opplysninger som mange vil ha interesse av.

Når Finmarkku er foreslått som fylkesnavn, er hovedårsaken at dette navnet passer best til dagens situasjon, det vil si at det er et dekkende navn på det administrative området vi i dag kjenner som Finnmark fylke. Utenfor fylkesadministrasjonen i Vadsø står det i dag et tospråklig (norsk og samisk) skilt med følgende navn: Finnmark fylkeskommune – Finnmárkku fylkkagielda. Forslaget fra navnekonsulenten om fylkesnavn på tre, og ikke bare to språk, er basert på lov om stadnamn fra 1991, der det i § 3 står at «Samiske og finske stadnamn som blir nytta blant folk på staden, skal til vanleg brukast av det offentlege på kart, skilt, i register m.m., saman med eventuell norsk namneform».

(Betegnelsen «finsk» blir sannsynligvis byttet ut med «kvensk» når stedsnavnloven er ferdig evaluert. I høringsuttalelsene var det et gjennomgående ønske om dette.)

Navnet Finmarkku har forankring i den lokale tradisjonen. Dette er undersøkt med språkbrukere både øst og vest i fylket. I Alta, for eksempel, fortalte kvener som blei intervjuet på 1980-tallet, at Ruija ikke var brukt om området eller regionen, men derimot Finmarkku, og tilsvarende finmarkkulainen om en finnmarking.

Ruija (jf. også formene Rutja, Ruiða, Rudja) er et gammelt, historisk navn. I finsk tradisjon har Ruija vært identisk med ’det nordlige området’, ’området der nordlyset flammer’, og i ei ordbok fra 1800-tallet er ei av betydningene også ’nordvest’. Språklig har Ruija samme opphav som de gamle finske betegnelsene for nordlys (rutja(t), ruija(t)).

En ruijalainen betyr både i finsk og kvensk tradisjon ’norsktalende, nordmann’, og bl.a. i Alta og Porsanger kalles det norske språket for ruija (jf. også norja ’norsk’).

Ruija er derimot ikke kjent i «riksnorsk» tradisjon, det fantes for eksempel ikke som oppslagsord i Aschehoug og Gyldendals leksikon fra 1996, men «alle» finlendere har hørt om Ruija; bare prøv!

Både det samiske (Finnmárku) og det kvenske (Finmarkku) har, tydelig nok, sitt utgangspunkt i det norske navnet. Det gammelnorske FinnmQrk refererte til området der finnene (= samene) bodde, et område som m. a. o. strakte seg sørover og utover de nåværende landegrensene, og der også for eksempel Kola var medregnet. Ruija viser også til et større geografiske område enn Finmarkku, ja, det har faktisk vært brukt om hele Norge. For eksempel avla Uulan Knuutti, eller Knut Olsen Kven, og andre altakvener i 1747 sin truskapsed til kong Frederik 5. av Danmark og Rudja. Det er denne gamle betydninga av Ruija, dvs. ’Norge’, som kvenforeninga i Børselv tok i bruk i 1984 (Ruijan Kväänit – Pyssyjokilaiset) og Norske Kveners Forbund i 1987 (Ruijan Kveeniliitto) i sine kvenske/finske parallellnavn.

Ruija omfatter altså ikke et like avgrensa område som (dagens) Finmarkku. Innringeren, Herluf Hansen, sier da også iflg. Ságat: «… jeg vet ikke om noen fast geografisk grense for Ruija, utover at det er snakk om kyststrøkene og delvis fjordområder i Finnmark».

Ruija er kanskje mest kjent som et navn på (kyst- og fjordstrøk i) Nord-Norge. I Finland har Ruija dessuten en enda snevrere betydning, nemlig 'Finnmark'. Finske språkrøktere anbefaler at man bruker Ruija som navn på fylket vårt på finsk, og ikke betegnelsen 'Finnmark'. De finske språkrøktere ser altså bort fra, eller er uvitende om, at det finnes en egen kvensk betegnelse, nemlig Finmarkku. Rådet til språkrøkterne er fulgt av både finske og norske ordboksforfattere: I den nyeste utgaven av Finsk-norsk ordbok (Oslo 2000) finner vi følgende: Ruija = Finnmark. Denne bruken av betegnelser er altså ikke i pakt med den lokale bruken.


Alta og Børselv den 30. januar 2002

Irene Andreassen
konsulent for kvenske stedsnavn

Terje Aronsen
faglig leder, Kvæntunet

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter