Holocaust

No image

Det ligger ingen bagatellisering av forbrytelsen i den lille forbokstaven i holocaust. Også kriger og andre grufulle verdenshistoriske hendelser har liten forbokstav.

I ordbøkene er holocaust behandlet som et fellesnavn med nazistenes industrielle masseutryddelse av (hovedsakelig) jøder som det viktigste eksempelet. I nettutgaven av Bokmålsordboka står det således:

holocaust m1 (hål´låkåst; opphavlig av gresk og latin holocaustum ‘brennoffer (som brennes helt opp)’, i nyere språk fra engelsk: herjing og drap (av bestemte folkegrupper) i stort omfang, over lang tid
særlig: den nazistiske masseutryddelsen av jøder og andre befolkningsgrupper under den andre verdenskrigen

Dette kan virke litt bakvendt historisk sett, for det var nesten ingen som snakket om holocaust ‘brennoffer’ på norsk før ordet ble kjent som betegnelse for jødeutryddelsene under andre verdenskrig. Særbetydningen (jf. «særlig» i ordboka) er på sett og vis primær. I papirutgaven av ordboka fra 2005 stod den alene.

I Det Norske Akademis ordbok er den videre betydningen satt opp som nummer 1 og jødeutryddelsene som nummer 2. Et av eksemplene under betydning 1 kaster lys over akkurat det: «siden 1700-tallet har engelsktalende brukt betegnelsen holocaust om massakrer». En grundig gjennomgang av utviklingen i engelsk (på engelsk) finnes for øvrig i denne artikkelen.

Så sent som i 1966, da Johan Vogt skrev boka Det store brennoffer, var selve ordet holocaust lite kjent i Norge. Først da TV-serien Holocaust fra 1978 ble vist i fjernsynet i 1979, ble det allment utbredt, og da helst i spesialbetydningen.

Ikke lenge etter kom begrepet kjernefysisk holocaust inn i norsk samfunnsdebatt, i samme betydning som kjernefysisk ragnarok.

I hebraisk er ordet shoah brukt mer spesifikt om nazistenes massedrap på jøder, jf. Encyclopædia Britannica.

 

Publisert 27. januar 2020

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter