Fellesstart med stilskifte?

Jaktstart, dobbelt jaktstart, fellesstart, skiat(h)lon, skiat(h)lom eller duat(h)lon? Eller rett og slett ”fellesstart med stilskifte”? Nå er det tid for ski-VM!

Aftenposten opplyste i begynnelsen av denne måneden følgende:

«Langrennsesset Marcus Hellner ble torsdag svensk mester i skiathlom, 30 kilometer fellesstart med skibytte.»

«Kjært barn har mange navn», heter det jo. Da er det ikke å undres over at også langrennsøvelser har det; vi er jo født med ski på beina her på bjerget! Men hva heter den nå egentlig på norsk den øvelsen der utøverne starter samtidig og skifter stilart og utstyr halvveis, på stive bein og med tunga ut av munnen?

Plant stavene solid i bakken, for i Norges Skiforbunds norske oversettelse av det internasjonale langrennsreglementet står det «pursuit», henholdsvis «med pause» eller «uten pause». Pausen kan vi bare glemme, for den gis det ikke tid til lenger i vår heseblesende medietidsalder. Den regelfestede norske betegnelsen for øvelsen er dermed «pursuit uten pause». I humoristisk parentes bemerket kan «pursuit med pause» føre tanken i retning av engelske aristokraters intense revejakt med tilhørende avslappet og rikholdig lunsj.

Her trengs det en liten pause for å kaste et tilbakeblikk på moderne langrennshistorie. Den aktuelle øvelsen ble innført på tampen av forrige årtusen. Den ble da gjerne kalt «duat(h)lon» (’tvekamp’), for den besto av to atskilte løp på to påfølgende dager der det ene var en tradisjonell intervallstart i klassisk teknikk og det andre en start i fri teknikk (skiskøyting) der løperne startet med den tidsdifferansen seg imellom som resultatet av det første løpet ga, på den måten at vinneren i det første løpet startet først i det andre løpet, andremann som nummer to og så videre. Dette siste løpet var altså en reell jaktstart. Etter 2002 er den nevnte øvelsen erstattet av ett løp som begynner med fellesstart i klassisk teknikk, og der deltakerne halvveis og uten pause skifter til ski og staver for fri teknikk i en «byttebås». Første løper i mål vinner! Damene går 15 km i alt, herrene 30 km.

Duatlon – slik, uten h, skal det skrives på norsk – var allerede en etablert idrettsøvelse med en kombinasjon av løping og sykling, og det kom protester mot langrennsmiljøet, som da gikk over til betegnelsen «jaktstart» («pursuit»). Men skaden var allerede skjedd. Noen begynte å snakke om «skiat(h)lon», andre om «skiat(h)lom» etter mønster av sluttleddet i «slalåm» (eng. «slalom»), der «låm» egentlig betyr ’løype’. Sannsynligvis fordi øvelsen etter hvert ikke lenger hadde innlagt pause, fant noen på å bruke betegnelsen «dobbelt jaktstart», hvordan det nå skulle kunne gå til. Andre igjen kalte øvelsen «fellesstart».

Opprinnelig hadde betegnelsen «jaktstart» altså en viss berettigelse. I dag når alle starter samtidig i ett løp, er ikke betegnelsen særlig dekkende. Alle idrettsøvelser der løpstid er plasseringskriteriet, er jo i bunn og grunn jaktstarter. Og så jakter jo løperne på seieren!

I den norske oversettelsen av det internasjonale rennreglementet for langrenn heter øvelsen i dag altså «pursuit uten pause». I en innledende overskrift er det riktig nok tilføyd «(jaktstart)» etter «pursuit». Slik er øvelsen forklart:

«Denne formen for pursuit består av en fellesstart etterfulgt av skibytte i en skifteboks på stadion. Konkurransen fortsetter med del 2. Det skiftes teknikk fra del 1 til del 2.»

I reglementet skilles det dessuten mellom to «stilarter», henholdsvis «klassisk teknikk» og «fri teknikk».

I skisportens vugge bør vi ikke slå oss til ro med betegnelsen «pursuit». Heller ingen av de andre betegnelsene som er nevnt ovenfor, er særlig dekkende. «Duatlon» for eksempel omfatter jo i likhet med skiskyting (eng. «biathlon») to helt ulike idrettsgrener, ikke bare to forskjellige stilarter innenfor samme gren. «Jaktstart» er som tidligere nevnt heller ikke særlig selvforklarende. «Fellesstart» alene sier bare noe om startordningen.

Ut fra reglementets forklaring burde det være mulig å gi øvelsen navnet «fellesstart med stilskifte og skibytte». Det siste er egentlig unødig, for ingen på dette drepende prestasjonsnivået ville finne på å skøyte med klassiskutstyr. Derfor døper vi barnet «fellesstart med stilskifte».

 


Publisert: 24. februar 2011 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter