Språkstatus 2011

På oppdrag fra Kulturdepartementet har Språkrådet laget rapporten Språkstatus 2011. Språkpolitisk tilstandsrapport fra Språkrådet.

Språkrådet legger fram en slik rapport hvert år. Disse årlige rapportene skal danne grunnlaget for ei stortingsmelding fra Kulturdepartementet hvert fjerde år om språktilstanden i Norge.

Språkstatus 2011 har dokumentasjon fra disse områdene:

  • Terminologi og fagspråk
  • Språkbruk i høyere utdanning og forskning
  • Språkbruk i arbeids- og næringslivet
  • Språk og teknologi
  • Kultur- og mediesektoren
  • Språklig dokumentasjon
  • Rettskrivningsnormer og språkutvikling
  • Språkrøkt
  • Språkbruk i staten
  • Nynorsk
  • Nabospråk og andre språk i Norge
  • Språkopplæring

Utdrag fra Språkstatus 2011: Innledning

Om rapporten Språkstatus 2011

Fra og med 2010 skal Språkrådet hvert år legge fram en tilstandsrapport om språk og språkbruk på ulike områder. Språkstatus 2011 er den andre språkpolitiske statusrapporten fra Språkrådet. Tidsperioden for rapporten er i hovedsak kalenderåret 2010, og arbeidet med den ble avsluttet i juni 2011. Rapporten er skrevet av Språkrådets ansatte og er redigert av en intern redaksjon.

Grunnlaget for rapporteringen er språkpolitikken som ble vedtatt da Stortinget i 2009 behandlet St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. I meldingen ble det slått fast at språkpolitiske tiltak og prioriteringer skal ta utgangpunkt i kunnskap om språktilstanden. Kulturdepartementet skal hvert fjerde år legge fram en melding om språk, som skal bygge på de årlige rapportene fra Språkrådet.

I likhet med fjorårets rapport dekker Språkstatus 2011 emnene i den nye språkpolitikken. Årets rapport skiller seg imidlertid fra fjorårets på flere måter. På bakgrunn av Kulturdepartementets tilbakemelding om Språkstatus 2010 tar denne rapporten mer eksplisitt utgangspunkt i de tilstandsrapportene som går fram av Mål og meining.

Videre er kapittelinndelingen endret. Strukturen i Språkstatus 2011 tilsvarer langt på vei strukturen i Mål og meining. Stoff som hører hjemme under stikkordet språkstyrking (status), dekkes i kapittel 1–5. Stoff om språkdyrking (korpus) følger i kapittel 6–9. Nytt i Språkstatus 2011 er også et eget kapittel om tilstanden for nynorsk og et eget kapittel om språkopplæring. Nordisk språksamarbeid og andre språk enn norsk behandles i år i ett kapittel. Temaene språkrøkt og språklig dokumentasjon blir behandlet mer inngående i årets rapport enn i fjorårets. I fjor var det et eget kapittel om språkholdninger, i år er dette stoffet fordelt til andre kapitler, også dette etter tilbakemelding fra Kulturdepartementet.

I nær framtid vil Språkrådet få et utvidet operativt ansvar for flere språk enn norsk. Den årlige statusrapporten vil derfor i framtiden by på mer informasjon om disse språkene enn det årets rapport gjør.

Rapporten gjør rede for hvilke prioriterte tiltak som ligger i Mål og meining, og hvilket kunnskapsgrunnlag den vedtatte språkpolitikken har å bygge på. Ny kunnskap som er framskaffet etter at Mål og meining ble lagt fram, blir presentert i rapporten. Der vi ikke er kjent med at det finnes kunnskap på sentrale områder, blir dette påpekt. Det blir også gjort rede for status for tiltakene i meldingen og for andre strategiske, språkpolitiske tiltak. Kapitlene har en deskriptiv gjennomgang av de ulike emnene, mens innledningen gir en oppsummering av de viktigste utviklingstendensene og en vurdering av den helhetlige språksituasjonen. Vi minner om at Mål og meining er en ambisiøs melding med mange tiltak, og at gjennomføringen av disse vil måtte ta noe tid.

Årets rapport viser bare i varierende grad til rapporten fra i fjor, slik at den som ønsker utfyllende lesning, kan finne stoff av interesse også i Språkstatus 2010.

Utviklingstrekk

Nedenfor gjengis de viktigste nye funnene og endringene som blir dokumentert i Språkstatus 2011.

Terminologi og fagspråk

  • Med tre faste stillinger er den nye terminologitjenesten i Språkrådet fulltallig.
  • Standardiseringsorganisasjonen Standard Norge har doblet sin oversetterstab til fire fast ansatte oversettere i hel stilling. Opptrappingen skjer i sammenheng med et stort prosjekt der termer blir oversatt til norsk og tilgjengeliggjort.
  •  Alle termene (60 000) i det nevnte prosjektet blir tilgjengelige på både bokmål og nynorsk.

Språkbruk i høyere utdanning og forskning

  • Vitenskapelig publisering på norsk øker i absolutte tall, men taper relativt sett terreng sammenliknet med publisering på engelsk.
  • I universitets- og høyskolesektoren har de fleste sentrale institusjoner vedtatt en språkpolitikk for sin egen virksomhet.
  • Kunnskapsdepartementet har gjort det klart at muligheten for fastprissamarbeid om fagbøker og lærebøker for høyere utdanning vil falle bort.

Språkbruk i arbeids- og næringslivet

  • Språkrådet har ansatt en samfunnsrådgiver for å arbeide med nye språkpolitiske tiltak på felter som næringsliv, høyere utdanning og kultur.

Språk og teknologi

  • Nasjonalbiblioteket er i gang med å etablere Norsk språkbank.
  • Språkrådets handlingsplan for norsk språk og IKT blir revidert og oppdatert.

Språkbruk i kultursektoren

  • Antall norske papiraviser har sunket svakt.
  • Nynorskbruken går tilbake i fem av sju NRK-kanaler.
  • TV 2 er ikke lenger bundet av en konsesjon som allmennkringkaster, og er derfor ikke lenger underlagt krav om en bestemt fordeling mellom bokmål og nynorsk.

Språklig dokumentasjon

  • Det er satt i gang et prosjekt for å utvikle et norsk nettleksikon tilknyttet Nasjonalbibliotekets digitale base og med artiklene fra Store norske leksikon, Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon i bunnen.
  • Wikipedia på norsk får stadig flere artikler på både bokmål og nynorsk, men nynorsken står relativt sett svakere nå enn da Språkstatus 2010 ble publisert.
  • Universitetet i Oslo og Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur har gått sammen om et prosjekt som skal dokumentere moderne bokmål.

Rettskrivningsnormer og språkutvikling

  • Det har pågått utgreiingsarbeid om endringer i nynorskrettskrivningen.
  • Forskriften til opplæringsloven er endret, slik at kravet om å følge offisiell rettskrivning nå også gjelder digitale læremidler.
  • En ny ordning for offisiell språknormering er på trappene.

Språkrøkt

  • Språkrådet får flere språkspørsmål enn før.

Språkbruk i staten

  • Prosjektet «Klart språk i staten» er forlenget. Interessen for klarspråk øker i forvaltningen, og stadig flere statsorganer setter i gang tiltak for å forbedre språket.
  • Flere statlige nettsteder oppfyller kravene i målloven, og flere skjemaer blir tilgjengelige på begge målformer.
  • Halvparten av kommunene med nynorsk som målvedtak får sjelden eller aldri skriv fra staten på nynorsk.

Nynorsk

  • Bevilgningene til særskilte nynorskinstitusjoner økte noe.
  • Vinjefondet for nynorsk journalistikk er opprettet og har hatt sin første tildeling.

Nordiske språk og andre språk i Norge

  • Det er startet opp en nordisk kampanje for nabospråksforståelse.
  • En nettbasert nordisk barneordbok blir utarbeidet.
  • Språkrådet har ansatt en rådgiver for norsk tegnspråk.

Språkopplæring

  • Læreplanen i norsk blir revidert. Innholdet i norskfaget er omdebattert, og skriftlig opplæring i nynorsk som sidemål er under press.
  • Tilbakegangen for nynorsk som opplæringsmål fortsetter.
  • Lærerutdanningen er lagt om, og i allmennlærerutdanningen for 5.–10. årstrinn er ikke norsk lenger obligatorisk fag.

Språkpolitisk tilstandsvurdering: Få departementer følger opp

Språkrådets inntrykk er at det er langt igjen før fagdepartementene tar det pålagte språkpolitiske ansvaret for sine sektorer.

Med Mål og meining ble det vedtatt at den norske språkpolitikken skal være helhetlig og sektorovergripende. Det innebærer at alle departementene skal ta ansvar for språkpolitikken på sitt område, mens Kulturdepartementet har et overordnet ansvar. «Når det overordna målet for språkpolitikken har å gjera med språkets status og bruk i samfunnet, blir det også ekstra tydeleg at denne politikken ikkje kan reduserast til rein sektorpolitikk», het det i meldingen.

I rundskrivet «Informasjon om språkpolitikk» presiserte Kulturdepartementet det ansvaret alle fagdepartementene har for å følge opp språkpolitikken:

I omgrepa heilskapleg og sektorovergripande ligg det at språkpolitikken på ein meir uttalt måte enn før vil handla om språk og språkbruk innanfor alle sektorar av samfunnet. Dermed blir språkpolitikk noko som i prinsippet vedkjem alle fagdepartementa. […]

[…] alle fagdepartement må ta eit språkpolitisk ansvar, på liknande vis som dei har eit miljøansvar og eit ansvar for likestilling mellom kjønna. Såleis skal alle departementa ha eit ansvar for å fremja det norske språkets status og bruk innanfor sine respektive sektorar, å fremja nynorsk språkbruk spesielt, å fremja eit korrekt og velfungerande språk, å vareta språkbrukarane sine rettar osv.

Språkpolitiske mål og tiltak må i større grad enn i dag integrerast innanfor all politikkutforming der dette er relevant (Kulturdepartementet, V-10N/2009). 

Status i 2011 er at fagdepartementene i svært liten grad har oppfylt disse forutsetningene: I all hovedsak er det Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet som driver språkpolitikk, slik det også var før Mål og meining.

  • Det fremste unntaket er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), som med prosjektet «Klart språk i staten» tar språkpolitisk ansvar på sin sektor på en forbilledlig måte. FAD har også integrert språkkrav i den statlige kommunikasjonspolitikken.
  • FAD har også ansvaret for at hensynet til samiske interesser og nasjonale minoriteter blir inkludert i utformingen av politikken på alle aktuelle områder.
  • På sektorene som dekkes av de andre departementene, der det kreves nye politiske initiativer for å ivareta målene i den nye språkpolitikken, er det satt i verk få tiltak og hentet inn lite kunnskap som kan gi grunnlag for tiltak.
  • Målene i språkpolitikken slik den er formulert i Mål og meining, preger i for liten grad politikkutviklingen som Kunnskapsdepartementet driver, spesielt når det gjelder nynorskens stilling i opplæringen.
  • Det er ellers nedslående at departementene fortsatt i stor grad bryter kravene til fordeling av nynorsk og bokmål.

Hvis ikke også de øvrige departementene setter i verk tiltak på sine sektorer, kan den sektorovergripende språkpolitikken Stortinget har vedtatt, vanskelig la seg gjennomføre.

Nærmere om enkelte språkpolitiske områder

Utfordringene er store på feltet terminologi og fagspråk. Engelsk fagspråk dominerer på flere fagfelter, særlig innenfor IKT, naturvitenskap og finans. I Mål og meining er det lagt stor vekt på å begrunne hvorfor arbeid med terminologi og fagspråk er viktig. Men det finnes ingen dekkende oversikt over hva som foreligger av terminologi på norsk, særlig ikke i privat sektor.

Standardiseringsarbeid er en hovedkilde for termer. Denne rapporten viser at det relative antallet oversatte standarder på ett år aldri har vært lavere, bare 2,7 prosent. Tallene sier ikke noe om antall sider som er blitt oversatt. Det må likevel kunne konstateres at utviklingen er uheldig, samfunnsmessig og språklig, ikke minst fordi det ikke blir utviklet så mye ny norsk fagterminologi som det er behov for.

På teleområdet er ingen standarder oversatt. Det er uheldig at norsk fagspråk er helt fraværende i standardene på dette området, som reguleres av en offentlig etat. Post- og teletilsynet er underlagt Samferdselsdepartementet. Departementet bør ta opp med tilsynet dets manglende oppfølging av gjeldende nasjonal språkpolitikk. Norsk språk får ingen sterkere stilling på dette feltet før også innholdet i standardene blir oversatt til norsk.

Et positivt trekk er at Standard Norge har trappet opp arbeidet med å tilgjengeliggjøre norsk terminologi, i et stort prosjekt finansiert av Kulturdepartementet. Denne satsingen gjør at det kan forventes at en større andel av de standardene som blir gjort gjeldende i Norge, oversettes til norsk. I alle norske terminologiprosjekter må det legges vinn på å utarbeide termer på begge målformer samtidig. Det krever lite ekstra arbeid og er dermed også god samfunnsøkonomi. For ved siden av å styrke norsk generelt er målet for den nye språkpolitikken å styrke nynorsk spesielt.

Innenfor høyere utdanning og forskning er det et framskritt at stadig flere universiteter og høyskoler har vedtatt en egen språkpolitikk. Når det gjelder vitenskapelig publisering, har ikke myndighetene kartlagt hvilke språkpolitiske konsekvenser finansieringssystemet og publiseringsindikatoren kan ha. Som nevnt øker den norskspråklige publiseringen i absolutte tall, samtidig som den relativt sett taper terreng. En vet ikke om dette skyldes at meritteringssystemet fremmer publisering på engelsk på bekostning av norsk. Det er stort behov for å få undersøkt saken. At det nå bygges opp en stor nasjonal database for publisering (Cristin), gjør dette ekstra aktuelt.

I 2009 ble universitetene og høyskolene pålagt ansvaret for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk. Dette er en viktig plassering av ansvar, og lovendringen var i seg selv et godt gjennomslag for realiseringen av språkpolitiske mål. I 2010 var det ennå ikke gjort noe for å følge opp dette, men Universitets- og høgskolerådet vil trolig ta et initiativ, og her bør en følge utviklingen nøye.

Det er en indre sammenheng mellom fagspråk, forskning og undervisning. Ved mange læresteder innføres det undervisning på engelsk uten at det finnes noen egentlig kunnskap om de faglige, pedagogiske og språkpolitiske sidene ved dette. Det er stort behov for forskning på dette, og det gjelder språk i undervisningen på både høyere og lavere grad.

Nær knyttet til undervisningen er tilbudet av pensumlitteratur og annen faglitteratur. Det er nå over ti år siden den forrige nasjonale undersøkelsen av språk i pensum, og dette feltet bør absolutt kartlegges på nytt i regi av og finansiert av Kunnskapsdepartementet. Saken er blitt svært aktuell ved at myndighetene vil sette stopp for fastprissamarbeid for fagbøker og lærebøker for høyere utdanning fra 2013.

Det finnes nesten ingen forskningsbasert kunnskap om språk og språkbruk i arbeids- og næringslivet. Det er viktig å få gjort undersøkelser både når det gjelder norsk og andre språk, ikke bare av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet, miljø og innsynsmulighet, men også fordi språkopplæring for innvandrere i bedriftene påvirker mulighetene for å lykkes med integreringspolitikken.

Det er vanskelig å få gjennomført språkpolitiske tiltak i privat sektor. Flere av tiltakene i Mål og meining dreier seg om dette, og her har det skjedd lite. Blant annet er det et prioritert tiltak at Kulturdepartementet sammen med partene i arbeidslivet skal utvikle et språkpolitisk samfunnsansvar i arbeids- og næringslivet etter modell av prinsippet om miljøansvar og etisk ansvar. Å få i stand et slikt arbeid vil være en stor vinning. En undersøkelse Språkrådet har fått gjennomført, viser at næringslivsledere ikke slutter opp om at språkpolitikk bør være en del av bedriftenes samfunnsansvar. Departementet har heller ikke invitert partene til en videre prosess for å utvikle en språkpolitisk strategi for sektoren.

Når det gjelder språk og teknologi, er det viktig at Språkbanken realiseres etter intensjonene og blir en dynamisk base med oppdatert ferskvare som kan benyttes til utvikling av språkteknologiske produkter og tjenester for talt og skrevet norsk (bokmål og nynorsk). Dette området er utfordrende, både fordi det er dominert av kommersielle aktører, og fordi utviklingen skjer svært raskt. Engelsk språk er premissleverandør. Språkrådet er i ferd med å utvikle en ny strategi for språk og IKT. Denne vil være viktig for videre arbeid på feltet.

Innenfor kultur- og mediesektoren er det spesielt urovekkende at NRK hadde lavere nynorskandel i 2010 enn i 2009 i flere kanaler. Likevel er det et oppmuntrende faktum at det aldri har vært produsert flere norske spillefilmer. Det finnes ennå ikke grunnlag for å konkludere hvordan Den kulturelle skolesekken oppfyller sine språkpolitiske mål.

Når det gjelder språkbruk i staten, er det skuffende at mange statlige organer fortsatt bryter målloven. Et positivt trekk er at det blir mer nynorsk på statlige nettsider, men i tilfang på papir er det ingen framgang. Ledere i statsorganene må gjøre langt mer enn i dag for å sikre at lovens krav blir fulgt. Det er svært positivt at mange statsorganer nå arbeider med å bedre språket i tekster til publikum. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets initiativ på dette området er et forbilde for hvordan andre departementer bør sette i verk språktiltak på sine områder.

Nynorsk er fortsatt ikke reelt likestilt med bokmål. Det er positivt at rammevilkårene for nynorskinstitusjoner øker, og at Vinjefondet er opprettet. Den tverrsektorielle politikken for å styrke nynorsk, som ble lansert med Mål og meining, kan likevel ikke bli realisert før alle departementer viser større vilje til å fremme bruken av nynorsk.

Det har kommet viktige initiativer for å styrke det nordiske språksamarbeidet, blant annet opprettelsen av Nordisk språkkoordinasjon. Den nordiske språkdeklarasjonen er ikke oppfylt. Det er behov for bedre samarbeid mellom de offentlige aktørene som arbeider på feltet, dersom tendensen til minkende nordisk språkforståelse skal kunne snus. Norge bør benytte formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012 til å styrke det nordiske språksamarbeidet.

Mål og meining varslet at Språkrådet skulle få utvidet mandat til å gjelde flere språk enn norsk. Det er svært verdifullt for stillingen til norsk tegnspråk at Språkrådet nylig har ansatt en rådgiver på feltet. Språkrådet vil ta initiativ til samarbeid med offentlige og private aktører for å styrke tegnspråkets status. Kulturdepartementet arbeider med en ytterligere utvidelse av Språkrådets ansvar til også å gjelde flere minoritetsspråk.

Opplæringen er en viktig språkpolitisk arena, og Kunnskapsdepartementet har således en sentral rolle innen den sektorovergripende språkpolitikken. Kunnskapsdepartementets språkopplæringsmelding, St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne, blir derfor omtalt og vist til i Mål og meining. Språkopplæringspolitikken som beskrives i meldingen, er en del av den helhetlige språkpolitikken, og barnehager og skoler er sentrale arenaer for å utvikle språkkunnskaper, språkferdigheter og generell språkkompetanse.

Kravet om grunnleggende ferdigheter i alle fag gjør at alle lærere driver lese- og skriveopplæring og opplæring i bruk av muntlig språk. Det blir viktig framover å sikre at alle lærere har kompetanse på disse områdene, både på nynorsk og bokmål. Språkrådet er kritisk til at norsk ikke lenger er et obligatorisk fag i lærerutdanningen for 5.–10. trinn, i og med at tekstkompetanse er sentralt i alle fag i skolen etter læreplanverket for Kunnskapsløftet (K-06).

Et hovedpoeng med språkopplæringen, jf. Språk bygger broer, er «å utvikle gode norskferdigheter og positive holdninger til bruk av norsk». Språkrådet vil framheve at den pågående revisjonen av læreplanen i norsk må bidra til at en når vedtatte språkpolitiske mål om å styrke nynorskens stilling.

Arnfinn Muruvik Vonen           Ottar Grepstad
direktør styreleder


[til toppen]

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter