Lesarspørsmål

No image

Spørsmål: Korleis skal ordet for musikksjangeren rap stavast? Det tek seg dårleg ut som rap med éin p, men skriv vi det som ein seier det (ræpp), får vi vel ein rapp over fingrane?

Svar: Ja, ein har vore varsam med å bruke æ i importord frå engelsk. Rapp er den einaste offisielle norske skrivemåten av det engelske musikkordet rap.

Det varierer om engelske importord med stutt rotvokal har fått dobbel konsonant til slutt etter vanlege norske reglar. Ofte er det valfritt, som i hit(t)bag(g)plot(t) og handikap(p).

Du finn dei rette skrivemåtane i nettversjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Sjå òg Lånte fjører eller bunad: om norsk skrivemåte av importord (1997).

***

Spørsmål: Jeg ser stadig oftere at folk skriver russergrensen og russergrensa. Selv har jeg alltid sagt russegrensa, uten r. Hva er riktig?

Svar: Denne sammensetningen er ikke normert, det vil si at skrivemåten er valgfri, men det er ingen tvil om at russegrensa og russegrensen uten -r- er det tradisjonelle i norsk.

Forleddet russe- finner vi i en rekke sammensetninger, blant annet artsnavn (russearve, russegras, russekveke, russekobberussevåk) og ord knyttet til pomorhandelen og samkvem med russere (russefartøy, russehandel, russemel, russenorsk). Merk også det folkelige meteorologiske uttrykket russevarme.

Russe- er det tradisjonelle enten det gjelder Russland, innbyggerne eller noe russisk generelt. Varianten russer- brukes bare når sammensetningen peker mot innbyggerne, som russervennlig og russerfiendtlig. I akkurat disse tilfellene er r-en blitt nødvendig.

Men tradisjonelt viser russe- altså spesifikt til russere også. Merk at det i nordnorske aviser nesten utelukkende het russefange til lenge etter krigen, enda ordet viser klart til russere. (De fleste fangeleirene var i Nord-Norge.) 

Vi ser et omslag i avisene i både nord og sør etter tusenårsskiftet. Det blir mer russer- og mindre russe-. Hovedgrunnen er nok at kjennskapen til innarbeidet ordbruk er svekket, men det er sikkert en medvirkende årsak at russen gjør seg så sterkt gjeldende i mediebildet.

***

Spørsmål: Veit de kvar uttrykket «å ha noko på tapetet» kjem frå?

Svar:Nynorskordboka finn vi desse opplysningane om ordet tapet:

tapet (gjennom tysk, frå italiensk, latin ‘teppe, duk’, opphavleg iransk)
1 tekstil, papir eller kunststoff til å kle innvendige vegger med
2 eigenleg etter tydinga ‘duk (på forhandlingsbordet)’; i uttrykk:
ha på tapetet ha på programmet, ha planar om
vere på tapetet bli omtalt, diskutert
stå på tapetet stå for tur, vere aktuell

Tyding 2 er gammal, og uttrykka ovanfor er kjende i fleire språk, jamfør Ordbog over det danske Sprog under tapet i tyding 3:

tysk aufs tapet bringen og lignende, fransk mettre sur les tapis, italiensk metter sul tappeto, jf. engelsk be on the carpet og lignende; egentlig til betydning 1, om hvad der lægges frem (ligger fremme) paa et med tæppe(r) beklædt (forhandlings)bord […]

i forbindelser som værekomme eller bringe […] have […] paa tapetet, være, bringe osv. paa dagsordenen, til forhandling, paa tale, under overvejelse; i forbindelsen være paa tapetet

Uttrykka finst òg i svensk, der det heiter på tapeten.

***

Spørsmål: Innmaten i krabben legges i krabbeskallet. Hvorfor kaller man det ferdige produktet krabbeskjell? Krabbe er da vitterlig et skalldyr, ikke et lukket skjell?

Svar: Ja, det ytre skjelettet som krabben har, er et skallSkjell er først og fremst det norske ordet for visse bløtdyr (= muslinger) som er dekket av to skall (blåskjellkamskjell osv.), og for hvert av skallene. Men ordet skjell kan også brukes overført om mange ting som minner om muslingskall.

Det har lenge vært mulig å bruke krabbeskjell om den tomme hoveddelen av krabbens skall, men det var ikke vanlig før i tida. På 60-tallet begynte ordet å feste seg i kokebøker, sikkert under en viss innflytelse fra engelsk crab shell.

Valget mellom fylte krabbeskall og det mer metaforiske fylte krabbeskjell overlater vi til den enkelte, men vi understreker at det ikke er noe galt med krabbeskall. Noen mener at fylte krabbeskjell er mer presist enn fylte krabbeskall (fordi skjell utelukker klørne), men en slik presisering er neppe nødvendig i praksis.

Ordet krabbeskjell er nok kommet for å bli, i alle fall i lyrikk og oppskrifter. Men krabbeskall er det eneste riktige ordet både for hele skallet (medregnet klør) og for bruddstykker av det.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter