Lesarspørsmål

No image

Spørsmål: Eg lurer på om ein skriv ordet talk show i to ord som på engelsk, eller om det er såpass fornorska at ein skriv det i eitt? Finst det forresten eit norsk ord for fenomenet?

Svar: Talkshow er teke inn i fleire norske ordbøker i denne forma, altså skrive i eitt.

På Språkrådet si liste «På godt norsk» står det eit forslag til norsk avløysar: prateprogram. Det er dessverre dobbelt så langt som det engelske, men til vederlag nokså lett å uttale, presist og med bokstavrim. Det har slått bra gjennom.

Eit anna ord for denne typen tv-program er chat show (britisk-engelsk). Ein vidare kategori er samtaleprogram (frå kring 1950).

***

Spørsmål: I reklamen hører man stadig om all den dataen man kan overføre til «neste månte», og i bankreklamene får man vite at man sparer mer penger i «månten» enn man gjør i andre banker. Hvordan kom dette inn i språket, og er det virkelig godkjent bokmål?

Svar: Det er ikke korrekt etter rettskrivningen, og /månte/ kan vanskelig kalles en uttaleform av måned. Men vi må nok godta at det er blitt hetende månte i noen dialekter.

Kanskje har månte oppstått på denne måten: Først ble flere måneder til flere månder og flere månter. På grunnlag av månter – måntene dannet det seg en ny entallsform: en månte ­– månten.

På bygdene har måned mange steder blitt bøyd akkurat som ordet for himmellegemet: ein måne – fleire måna(r). Andre steder har avledningen månad vært bevart (fra gammelnorsk mánaðr), stort sett med stum d (ein måna – fleire måna(e)r).

Veien til /månte/ åpnet seg allerede da den gamle ð-en (uttalt som th i engelsk the) i sin tid ble herdet til d (og senere t) i dansk-norsk i stedet for å falle bort som i norske bygdemål.

***

Spørsmål: Tyder omgrep og uttrykk det same?

Svar: Nei. Omgrep (bokmål begrep) tyder ‘førestilling eller idé (om noko)’, medan den språklege forma dette har, blir kalla uttrykk. Eit ord har altså ei innhaldsside (omgrepet) og ei uttrykksside (i form av lydar eller bokstavar).

Synonym (ulike ord med lik eller liknande tyding) er altså ulike uttrykk for om lag det same omgrepsinnhaldet. Slik er det òg med ord for det same (ekvivalentar) i ulike språk.

Mange brukar omgrep som eit finare ord for ord. Det er ikkje nødvendig, og i språkvitskapleg samanheng er det uheldig.

Det er òg vanleg å skilje mellom (enkelt)ord på den eine sida og uttrykk på den andre (jf. ord og uttrykk). Uttrykk blir da det same som eit fleirordsuttrykk (fleirordseining, ordsamband, frase).

***

Spørsmål: Det har lenge hett gutta boys, men i det siste har jeg stadig oftere hørt om jenta girls. Kan man si det?

Svar: Man kan ikke hindre noen i å si det, men uttrykket er et brudd med all tradisjonell grammatikk.

I østlandsmål (blant annet tradisjonelt oslomål) er dette det vanlige bøyningsmønsteret for hankjønnsord og hunkjønnsord:

en gutt − gutten − flere gutter − alle gutta
e(i) jente − jenta − flere jenter − alle jentene

Det var nesten ikke til å unngå at jenta girls oppstod som parallell til gutta boys, for det mer korrekte jentene girls har dårlig klangbunn rent lydlig.

***

Spørsmål: Stadig oftere leser jeg om folk som lener seg på alt fra tro, kunnskap og argumenter til Gud og hvermann. I en reklame står det at «Ordnett lener seg på kunnskap og dyktige fagpersoner». Jeg har ikke vært klar over at dette uttrykket er en del av morsmålet mitt. Hvor kommer det fra?

Svar: Det har vært brukt sporadisk lenge, men den økende utbredelsen de siste tiårene skyldes nok engelsk lean on (lean on others, lean on advice osv.).

På norsk heter det tradisjonelt å støtte seg til/på eller på nynorsk å stø seg til/på (konkret også mot). Et eksempel kan være «å støtte seg til fagfolk». Man kan også ty eller trøste seg til noe(n) eller sette sin lit til det/dem. Før ville man kanskje til og med sagt at Ordnett er bygd på kunnskap, for selv om det er et litt sterkere uttrykk, er det neppe en overdrivelse.

Vi har alltid lent oss på norsk også, men mest mot eller til konkrete ting, og da helst for å hvile eller få avlastning, ikke for å få støtte til arbeid, angrep eller noe annet aktivt.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter