Leserspørsmål


Leserspørsmål - logoSpørsmål: Veit de noko om opphavet til det merkelege ordet rumpetroll?

Svar: Ordet er ikkje så merkeleg om ein tenkjer på rumpe som ‘hale’. Det er den tradisjonelt sett vanlegaste tydinga av rumpe i samband med dyr. Når vi tek med i rekninga at andre rare kryp kan heite troll, som korstroll og skrukketroll, fell brikkene på plass.

Rumpetroll er som kjent larvar av padder og froskar. Halen, som skrumpar inn etter kvart som dyret utviklar seg, er eit særtrekk for rumpetrollstadiet.

Danskane har eit heilt parallelt namn, nemleg haletudse. På svensk heiter det grodyngel, men ordet rumpetroll finst i svenske dialektar. Islandsk har halakarta ‘halepadde’.

Det ser ut til at mange nå skriv «rompetroll» med o, men det er like lurt som å skrive «domt» for dumt. Og kvifor ikkje «rompetråll», når ein først er i gang?

***

Spørsmål: Har Språkrådet et godt ord for det engelske begrepet skipping, det at barn spretter på annethvert ben?

Hinkehopp | Foto: jtyler / iStockphotoSvar: Det var et morsomt spørsmål. Det er jo noe vi alle har gjort som små – og kanskje fortsatt kan gjøre i lystige øyeblikk! Men hva det heter på norsk, er ikke like innlysende.

Nettopp spretting kan være dekkende nok, men det er ikke alle som vil oppfatte det slik. Etter litt romstering i ordbøker og på norske nettsider ser vi at mange betegner denne bevegelsen med dobbeltverbet hinkehoppe. Engelsk skipping kan dermed gjengis med hinkehopping på norsk, selv om dette ordet også har betegnet hopp med ett bein.

***

Spørsmål: Jeg har alltid trodd at uttrykket å dele broderlig betyr å dele likt. Da jeg nylig skulle dele et kakestykke med min mor, klarte hun imidlertid å overbevise meg om at å dele broderlig betyr at den eldste får mest. Har hun rett, eller ble jeg lurt – og dermed snytt for kake?

Svar: Så vidt vi vet, har uttrykket å dele broderlig alltid betydd å dele likt, eller i det minste å dele rettferdig.

Kanskje moren din tenker på ordet brorpart, altså den største delen av noe. Opphavet til det begrepet er at en sønn før arveloven av 1854 arvet dobbelt så mye som en datter.

Når det er sagt, unner vi deg et nytt kakestykke, litt større denne gangen!

***

Spørsmål: Kva meiner de om bruken av menneske i staden for personar? Bør ein seie «x menneske vart drepne» eller «x personar vart drepne»?

Svar: Person og menneske er meir eller mindre synonyme ord. Begge er gode og brukande, og skilnaden mellom dei ligg helst i konnotasjonane. Det gjeld altså å vise godt skjønn. I det aktuelle tilfellet må det vere opning for begge orda. Vi ser generelt ingen grunn til å bruke menneske mindre enn ein har gjort til no.

Ordet person blir paradoksalt nok nytta temmeleg upersonleg, om lag som individ blir nytta utan tanke på individuelle kjenneteikn. Vi ser det òg i avleiingar som personale og særleg personell. Person har vore mykje nytta i opprekningar og i samband med ulykker, kriminalitet o.l. (som i to mistenkelege personar), der etatar som politiet kan ha behov for å «avhumanisere» situasjonen, dempe dramatikk osv.

Menneske er på si side kanskje eit av dei mest mangesidige orda i språket. Det kan brukast både nøytralt eller allment og når det menneskelege aspektet skal lyftast fram. Her kan det vere to skular blant språkbrukarane, om det er slik at fleire no kvir seg for å bruke ordet nøytralt og om få individ. Det kan i alle fall verke som om person er på frammarsj generelt, truleg som følgje av engelsk påverknad.

Søk på bokhylla.no kan tyde på at bruken av person har styrkt seg kraftig jamfør med menneske i norske bøker dei siste åra.

***

Spørsmål: Kan dere gi meg en god definisjon på begrepet anglonorsk? Hva omfatter det?

Svar: Anglonorsk er et ord Språkrådet og andre har brukt, særlig tidligere, som en litt rund karakteristikk av norsk språk som er påvirket av engelsk på ymse måter. Det er en parallell til ord som svengelsk, franglais og Denglisch, henholdsvis svensk, fransk og tysk som er sterkt påvirket av engelsk.

Ordet anglonorsk har et polemisk og sterkt (språk)politisk preg. Det er ikke noe vitenskapelig begrep, og det har ingen streng definisjon.

Det kan dreie seg om engelske lånord som er tilpasset norsk, eller engelske ord som er brukt uendret i en norsk sammenheng. Det kan også være mindre synlige (eller mindre hørbare) lån, som frasen gå for i stedet for gå inn for, som var det vanlige før, eller særskriving (f.eks. «lamme lår»), som iallfall delvis kan skyldes engelsk påvirkning. Oversettingslån som blodbank faller nok helst utenom begrepet anglonorsk.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter