Lesarspørsmål


Lesarspørsmål - logoSpørsmål: Eg bruker ofte Bokmålsordboka og Nynorskordboka på Internett og skulle ønskje at fleirtalsformene av ord kom tydelegare fram når ein søkjer. Og viss eg skriv eit ord feil eller bruker ein forelda skrivemåte, får eg til svar at ordet ikkje finst i ordboka. Då hadde det vore fint om systemet kom tilbake og spurde: Kan det vere dette ordet du meinte?

Svar: Fleirtalsformer og bøying i det heile er lagt inn i den elektroniske ordboka. Viss du klikkar på dei blåfarga kodane etter oppslagsorda, får du opp bøyinga i eit eige vindauge, som kan klikkast bort att.

Når det gjeld det andre punktet, kan du klikke på det blåfarga oppslagsordet som er understreka, og då får du fram ei loddrett alfabetisk liste over orda før og etter det ordet du har søkt på. Slik er det lettare å orientere seg om ord som liknar oppslagsordet.

Å få forslag om alternativ er eit ønske vi har registrert, men vi har inga løysing førebels. Det kan vere til hjelp å sjå på den loddrette lista eller søkje trunkert, f.eks. med firma*, *firma eller s_amme. Du kan også få tips om søking under Hjelp øvst på sida.

***

Spørsmål: Dere har lansert en valgfri skrivemåte som ligger nærmere norsk uttale, for ord som lunsj og sjampanje. Hvorfor har dere ikke fjernet h-ene i hvorfor, hvordan, hvem osv.?

Svar: Fornorsking av skrivemåte, også kalt norvagisering, blir gjort når ord som kommer inn i språket, ikke passer inn i det norske ortografiske mønsteret. Da kan de tilpasses det norske skriftbildet. Det vil i hovedsak gjelde ord fra fremmede språk.

Den andre gruppen ord du nevner (hvorfor osv.), har vært i språket i lang tid. Det handler her om prinsipper for normering av skriftspråket, og i denne gruppen av ord står to slike prinsipper mot hverandre. Det ene er det historiske synet, som vil holde på de «stumme» bokstavene for å bevare sammenhengen med eldre litteratur, med språk som dansk og islandsk og ikke minst med andre ord av samme rot. Det andre er det ortofone synet, det vil si at skriften mest mulig nøyaktig skal avspeile talen, og at de bokstavene som ikke lenger svarer til en lyd i uttalen, derfor bør utgå.

Hvis man skulle skapt et norsk skriftspråk som var helt ortofont (lydrett), ville det krevd en enorm reform. Det ville dessuten vært vanskelig i et land med så lange skrifttradisjoner og så mange ulike dialekter, for hvilken dialekt skulle man ha brukt som mal for skriftspråket? Stortinget har bestemt at rettskrivningen skal være stabil framover, og det foreligger ingen planer om en stor reform av bokmålet.

***

Spørsmål: Korleis bør ein markere avsnitt i ei tekst?

Svar: Markering av avsnitt heng nøye saman med korleis ein ordnar innhaldet i den teksta ein skriv. Det bør vere ein gjennomtenkt disposisjon. Vi reknar med tre typar avsnittsmarkeringar:

  • Ny linje med innrykk (vanleg i bøker og andre trykte skrifter og i handskrift)
  • Ny linje og ekstra linjeskift (vanleg når ein skriv på pc)
  • Ny linje utan innrykk (såkalla hybridavsnitt)

Det finst ikkje nokon formelle reglar for bruk av avsnitt, men vi tilrår at ein held seg til berre éin type, iallfall når teksta ikkje er særleg komplisert. Hybridavsnitt kan bli utydelege, for lesarane kan ikkje alltid vite om ei heilt utfylt linje utgjer eit avsnitt eller ikkje. I oppramsingar kan det likevel vere praktisk med slike avsnitt.

***

Spørsmål: Jeg har ofte hørt uttrykket jommen/jammen sa jeg smør i betydningen ’det tror jeg ikke’. Hvor stammer dette uttrykket fra?

Svar: Uttrykket har sammenheng med at smør i tidligere tider var en ettertraktet og verdifull vare. Ifølge Bokmålsordboka betyr uttrykket ’nei, tvert imot’. Det dreier seg altså om å få fram det motsatte av noe som nylig er sagt, hevdet eller påstått – ’det er på ingen måte slik som du framstiller det – tvert imot’. Trolig er dette en gammel, folkelig talemåte, der en ikke kjenner opphavspersonen.

***

Spørsmål: På Internett støter jeg stadig på begrepet helseforebyggende arbeid. Dette høres da rart ut. Skal man forebygge helse?

Leger | Foto: Dan Persson / Maskot / NTB ScanpixSvar: Vi synes også at helseforebyggende arbeid høres rart (for ikke å si skummelt) ut. Man forebygger som regel noe som er uønsket eller ubehagelig, og helse hører vel ikke inn under den kategorien. Tilsvarende fremmer man gjerne noe som er bra.

Vi har lagt merke til at ordet helseforebyggende brukes. Søk på nettet og i avisdatabaser viser en del treff på ordet, selv om helsefremmende får mange flere tilslag. Språkrådet mener at helseforebyggende er en gal og misvisende sammensetning av leddene helse og forebyggende. Derfor råder vi til å bruke helsefremmende, helsebringende og sykdomsforebyggende i stedet.

***

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter