Spørsmål og svar

Spørsmål: Jeg har lenge lurt på riktigheten av skrivemåten undertegnede. For meg høres det ut som om denne formen betyr ’en som er undertegnet’. Jeg synes form-en undertegnende er mer riktig, for den betyr ’en som undertegner’. Er dette riktig, eller er det en helt gal oppfatning av betydningen av ordformene?

Svar: Siden verbet heter å undertegne, kan man kanskje mene at undertegnende (den som undertegner) ville ha vært mer logisk enn undertegnede. Men saken er at det er undertegnede det heter, og hvis en skriver noe annet, vil det bli oppfattet som feil.

Denne uttrykksmåten er trolig flere hundre år gammel og har paralleller i andre språk: Unterzeichneter på tysk og le soussigné på fransk.

***

Spørsmål: På min arbeidsplass begynte vi å filosofere over ordet kjeledress/kjel-dress. Det var mange teorier, men den mest seriøse gikk på at det var arbeidstøy brukt i forbindelse med en eller annen type stor fyrkjele el.l. Vet vi noe mer eksakt?

Svar: Norske ordbøker gir opplysninger om hva en kjeledress er, men ikke om hva opphavet til ordet er. I W.A. Kirkebys «Stor norsk-engelsk ordbok» står kjeledress oversatt med:

1 (for voksne): boiler suit. I USA heter det samme coveralls.

2 (for barn): combination suit, storm suit. I USA kan det også hete snow suit.

Boiler betyr ’kjele’, nærmere bestemt ’fyrkjele’. Heller ikke i engelske ordbøker står det hva boiler suit kommer av, men det du har gjettet på, er høyst sannsynlig det riktige.

Et plagg som ligner på kjeledressen, er overallen. Uttalen er enten slik ordet blir skrevet, eller åveråll. Den siste uttalen viser at ordet må ha engelsk opphav, og det engelske ordet er overalls, som altså egentlig er et ord i flertall, men det be-tyr ’en overall’.

Ordet overalls ligner svært på coveralls, som vi alt har nevnt som det amerikanske ordet for kjeledress. Ordet coveralls er trolig dannet etter mønster av overalls, og det er jo et godt ord i og med at det beskriver en viktig funksjon ved dette plagget, nemlig at det dekker alt ’covers all’.

***

Spørsmål: Uttrykket å svelge med hud og hår heter i Sverige svälja med hull och hår. Kan det være slik at hud og hår er en variant som har oppstått på grunn av en misforståelse, og at det opprinnelig het hull og hår hos oss også?

Svar: Svensk har uttrykket med hud och hår ved siden av med hull och hår. Det norske ordet som tilsvarer svensk hull, er hold, som betyr ’kjøtt på kroppen’, jf. uttrykket være i godt hold, dvs. ’være fyldig’. I Ordbog over det danske Sprog står det at uttrykket på dansk heter med hud og hår. Det henvises også til at det på engelsk heter hair and hide (hår og hud) eller hair and hoof (hår og hov), tysk mit Haut und Haar (med hud og hår).

Av disse uttrykkene er det det svenske med hull och hår og det engelske hair and hoof som avviker mest fra de øvrige. I tillegg avviker det engelske og det svenske uttrykket fra hverandre i og med at hull og hoof er helt forskjellige ting. Disse to omstendighetene og det at dansk med hud og hår, tysk mit Haut und Haar, nederlandsk met huid en haar og engelsk hide and hair inneholder akkurat de samme betydningselementene, kan tyde på at det er denne typen som er den opprinnelige.

***

Spørsmål: Språkrådet har anbefalt oss i NTB å kalle den nye paven Benedikt 16., men jeg ser at de fleste aviser og nettsteder bruker romertallet: Benedikt XVI. Hva er begrunnelsen for at vi bør bruke 16.? Det er vel tradisjon også for konger å bruke romertall? Jeg synes selv at 16. er mer forståelig, men vi må også ta hensyn til hva våre kunder velger å bruke.

Svar: Ifølge de offisielle skrivereglene kan både romertall og arabertall brukes. Språkrådet har i alle år anbefalt arabertall. Benedikt 16. er altså den skrivemåten vi anbefaler.

Det kan være nyttig å snu spørsmålet ditt: Er det noen grunn til å bruke romertall? De fleste har i dag lite kjennskap til romertall, og det er ikke opplagt at leserne forstår at for eksempel Benedikt XIV var Benedikt 14. Det er også veldig lett å forveksle Benedikt XIV (den 14.) med Benedikt XVI (den 16.), siden vi ikke er vant til å bruke bokstaver som talltegn. Det ser ut til at NTBs kunder vel-ger å bruke den skrivemåten de finner i utenlandske tekster. Det må være en for-del for leserne at NTB bruker våre vanlige ordenstall.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter