Ord som mange lurer på

Kan en statistikk over søkeordene si noe om hva folk flest vil ha svar på når de slår opp i ordbøker?

AV BOYE WANGENSTEEN

På søkesiden til nettversjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka fins en oversikt over de 300 mest søkte ordene i ordbøkene. Den består av fire kolonner som viser de 300 ordene som hadde flest søk henholdsvis siste døgn, siste uke, siste 30 døgn og siste år.

Bokmålsordboka

I løpet av det siste året er det registrert ca. 15 millioner søk i Bokmålsordboka og ca. 11 millioner i Nynorskordboka. Når en slår sammen ord med samme ortografiske problem, er dette de 20 mest søkte ordene i bokmål (antall søk i parentes): interessant/interessert/interesse (17 760), dessverre/desverre (14 822), være, vært/vere (9876) (+ vert (som jo også kan være substantiv (2024)), verken/hverken (7760), (i)hvertfall / i hvert fall, hvis/viss, overfor/ovenfor, lenger/lengre, nysgjerrig/nyskjerrig, tunnel/tunell, blant/blandt, enda/ennå, allikevel/alikevel, verre/værre, etter hvert / etterhvert, fullt/fult, til stede / tilstede, garrot%, synes, gi. Dette tyder på at de aller fleste av disse søkene ble gjort for å finne ut hvordan ordet skal skrives. Særlig ser det ut til at folk er usikre på ord som interessant, interessert og dessverre.

Ellers er det overraskende at så mange har søkt på garrot% (% står for 0 eller flere vilkårlige tegn). Garrotte og garrottere er ikke akkurat blant våre vanligste fremmedord. En nærmere undersøkelse av søkeloggen viser at det var i juni–juli i fjor folk begynte å søke på dette. Det må ha vært et eller annet i nyhetsbildet, på filmfronten e.l. som har utløst folks nysgjerrighet på denne gamle henrettelsesmetoden, uten at jeg i farten har funnet ut hva. Å prøve å svare på hvorfor så mange søker på verbene synes og gi, blir lite annet enn spekulasjoner, men ett svar kan være at en er usikker på bøyningen (har synes / har syntes, ga/gav).

Nynorskordboka

For nynorsk kommer disse 20 på topp, medregnet søk på bøyde former: vere/være (30 146), komme/kome (15 249), sjå/se (15 249), bli/verte (14 493), gjere/gjøre (14 643), seie/si, velje/velge, setje/sette, gje/gi, finne/finne%, halde/holde, gong/gang, skrive, verd/verden/verda, virke/verke, bare/berre, menneske/menneskje, , leggje/legge, ønske/ønskje.

Disse resultatene tyder på at brukerne vil ha greie på hva som er tillatt på nynorsk, og hvordan ordet skal skrives. En kan spørre hvorfor finne, skrive og kommer så høyt opp, men det kan være at mange er usikre på bøyningen i preteritum og partisipp. Ellers må en være klar over at en del av søkene på bokmålsformer som være og se kan være et resultat av at en del brukere ubevisst trykker på knappen «Søk i begge ordbøkene», som da blir registrert som ett søk i hver ordbok. Andre feilkilder er f.eks. at gang og verke har flere betydninger. Det er derfor ikke sannsynlig at alle søk gjelder usikkerhet om bruken av gong kontra gang, eller virke kontra verke i betydningen ’arbeide; fungere’.

Forskjeller mellom ordbøkene

Hvis vi ser videre nedover på de to listene, finner vi en interessant forskjell. Lista for Nynorskordboka er fullstendig dominert av hjemlige ord. De to eneste fremmedordene vi finner, er interesse og interessant og gjelder trolig skrivemåten. I lista for Bokmålsordboka, derimot, finner vi en rekke fremmedord. Bare blant de 100 øverste på lista har vi (i tillegg til garrot%): pragmatisk, kognitiv, kollega, adekvat, objektiv, subjektiv, synonym, prosess, kompliment, tunnel, eksplisitt, integritet, empati, ambivalent, abonnement, patetisk, initiativ, kontekst, parallell. Noen av disse søkene gjelder nok skrivemåten, men for mange er det trolig betydningen en vil få klarhet i.

Som det går fram av dette, er det vanskelig å si noe sikkert om hvorfor brukerne søker på det de gjør, uten å ha en skikkelig brukerundersøkelse å støtte seg til. I andre land er det gjort mange undersøkelser av hvilke informasjonstyper ordbokbrukerne er ute etter (jf. Bo Svensén, Handbok i lexikografi, 2004). En klassiker når det gjelder enspråklige allmennordbøker, er Clarence L. Barnharts undersøkelse fra så langt tilbake som 1962. Den viser at de fleste bruker denne type ordbøker for å få vite betydningen av ord, så følger rettskrivning, uttale, synonymer, hvordan ordet brukes og til slutt etymologi.

Mest rettskrivning

Vår lille undersøkelse kan tyde på at det først og fremst er rettskrivning våre brukere er ute etter. Og med vår åpne rettskrivningsnorm med stor valgfrihet er det ikke usannsynlig at flere er usikre på skrivemåten av ord i norsk enn f.eks. i engelsk. Likevel vil jeg anta at bildet ville endret seg hvis en tok for seg hele søkeloggen. Det er noen relativt få ord som får svært mange søk pga. vanskelig rettskrivning, men det gjelder neppe for majoriteten av alle de millioner søk som blir foretatt.

Det vi trenger for å kunne gi mer utfyllende svar på hvorfor brukerne søker på det de gjør, er en god brukerundersøkelse. En interessant begynnelse kunne være at en på ordbøkenes søkeside oppfordret brukerne til å krysse av for hvilke informasjonstyper de søker.

 

-- Boye Wangensteen er amanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og har leksikografi som spesialfelt.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter