Språkdagen 2016: Hvem eier språket?

No image

Språkdagen 2016 ble arrangert i Oslo Konserthus 16. november. Seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning stod for programmet, i samarbeid med fagrådet for normering og språkobservasjon.

Heidi Fagna | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Tema for Språkdagen 2016 var normering av språk. Hvilket ansvar har Språkrådet for normering av norsk, og hvordan blir dette ansvaret forvaltet? Hvor går grensene for hva som kan og hva som bør normeres? Kan kommersielle aktører hevde eierskap til ord eller uttrykk som er en del av allmennspråket?

Konferansier var Heidi Fagna.

Åpning
Daniel Gusfre Ims | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Seksjonssjef i Språkrådet Daniel Gusfre Ims ønsket velkommen til alle i salen og alle som fulgte arrangementet på nett-TV. Som en kommentar til dagens tema pekte han på at språket vi bruker, er et sameie vi alle kan ta del i. De siste tiårene er norsk språkpolitikk utvidet til å gjelde mer enn bare norsk, og inkluderer i dag også de samiske urfolksspråkene, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani. Målet for Språkrådet er å synliggjøre og styrke disse språkene.

Språkrådets normeringsarbeid
Gisle Andersen | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole og leder i Språkrådets fagråd for normering og språkobservasjon

Andersen gjorde rede for Språkrådets rolle og myndighet i normeringsarbeidet. Han presenterte og avkreftet tre myter om Språkrådets myndighet, nemlig at Språkrådet bestemmer hva språkbrukerne kan si og skrive, at Språkrådet bestemmer hvilke ord som finnes, og at Språkrådet bestemmer hva ordene i språket betyr. Han understreket at det er språkbruken i samfunnet og språkbrukerne selv som er premissleverandører for normering og betydning av ord.

  Bruken av substantiv med flere kjønn i norsk skriftspråk
Philipp Conzett | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Philipp Conzett, Universitetet i Tromsø

På oppdrag fra Språkrådet arbeider Conzett med et prosjekt som skal kartlegge genusvariasjon (variasjon i grammatisk kjønn) i bokmål og nynorsk innenfor dagens skriftspråknormer.

Conzett gjorde rede for avgrensningen av prosjektet, arbeidsmetode og hovedfunnene så langt. Det finnes flere typer genusvarisjon i norsk skriftspråk, men undersøkelsen er avgrenset til ord som kan være både hankjønn og intetkjønn (for eksempel smil). Materialet er hentet fra Leksikografisk bokmålskorpus og Norsk Ordboks nynorskkorpus, og utgjør drøyt 400 usammensatte ord i hver målform, i tillegg til sammensetninger med disse (lås – borrelåsalkolås osv). Blant funnene var at konteksten kan være bestemmende for genusbruken (man skriver gjerne «til mitt bruk», men «bruken av …»), at substantiv avledet av verb (kortavledninger) ofte får intetkjønn, og at ord på -skap som er avledet av adjektiv blir hankjønnsord (råskapen av , i motsetning til vennskapet av venn). Det er ikke uvanlig at genus i nye lånord varierer i startfasen (jf. design).

Normering av muntlig språk i NRK
Ragnhild Bjørge | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Ragnhild Bjørge, språksjef i NRK

Bjørge gjorde rede for utfordringene med dialektbruk og normering av muntlig språk i NRK. NRK-språk skal være tydelig, forståelig og korrekt. Det er viktig at budskapet i for eksempel en nyhetssending kommer frem, og at ikke ukonvensjonell uttale og vanskelige ord er til hinder for dette. Folk setter høye krav til språket i NRK, og klager på det de oppfatter som knot, for høyt tempo og dårlig diksjon, og bruk av vanskelig språk og vanskelige ord. En undersøkelse NRK har fått gjennomført, viser imidlertid at et klart flertall er positive til bruk av dialekt i NRK. NRK har derfor laget egne retningslinjer for dialektbruk, som blant annet sier at man skal unngå vanskelige pronomen og spørreord (for eksempel høtt og ko), og at man skal skille mellom kj-lyd og skj-lyd. De har også laget en uttalebase for norske steds- og personnavn.

Tegnspråk er ikke norsk!
Svein Arne Peterson | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Svein Arne Peterson, tidligere generalsekretær i Norges Døveforbund

Peterson fortalte om utfordringer man kan møte som tegnspråkbruker, og om situasjonen for tegnspråkbrukere i dag og tidligere. Selv om situasjonen på flere punkter er bedre i dag enn for noen tiår siden (for eksempel er det ansatt en egen tegnspråkrådgiver i Språkrådet), står tegnspråket overfor utfordringer i og med at døveskolene er nedlagt. Bruken av CI-implantat blir fremstilt som et alternativ til tegnspråk, men man bør ikke la dette være et enten–eller, og heller si ja takk til begge deler.

Peterson gjorde også rede for viktige forskjeller mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk. Det er ikke et en-til-en-forhold mellom disse, selv om man i 60-, 70- og 80-årene prøvde å gjennomføre «tegnspråknorsk», der man la på tegn oppå de talte ordene. Tegnspråk er et visuelt språk, det produseres av hender og kropp og har forskjellig syntaks og system fra norsk talespråk. Tegnspråk er heller ikke internasjonalt, slik mange tror. For eksempel betyr tegnet «ja» i norsk tegnspråk «barnslig» i svensk tegnspråk.

Språkprisen 2016
Ivo de Figueiredo | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Hvert år deler Språkrådet ut en pris for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa. Prisen blir delt ut annethvert år på bokmål og nynorsk, og i år gikk prisen til en bokmålsforfatter.

Årets pris gikk til Ivo de Figueiredo for bøkene ord/kjøtt. Norsk scenedramatikk 1890–2000 (2014) og En fremmed ved mitt bord (2016). Prisen består av 100 000 kroner og et grafisk trykk, og ble delt ut av styreleder i Språkrådet Guri Melby.

Er språket å sammenligne med en plen?
Egil Hegerberg | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Bare Egil Band stod for årets musikalske innslag, og fremførte tre faglig relevante låter om særskilt språkopplæring, særskriving og hvordan språket er som en plen og Språkrådet dens gartner.

Från utrotningsperspektiv till variationsperspektiv. Svensk språkvård är inte norsk
Lars-Gunnar Andersson | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Lars-Gunnar Andersson, professor i moderne svensk ved Göteborgs universitet

Andersson viste hvordan språkrøkten i Sverige de siste åtti årene har endret seg fra et utrenskningsperspektiv til et variasjonsperspektiv. Som eksempel viste han utdrag fra et hefte om gøteborgsdialekten fra 1939, der lærerne ble oppfordret til å hjelpe barna med å bli kvitt visse dialekttrekk. Dagens læreplan har en helt annen holdning. Også den generelle språkrådgivningen har endret seg, fra bøker som strengt fortalte hva som var riktig språk (Wellander 1939) til veiledning om hva som er vanlig eller tilrådelig (Språkriktighetsboken 2005).

Andersson reflekterte også over folks holdninger til språk og språkendringer, med bakgrunn i henvendelser fra publikum til radioprogrammet Språket. En generell holdning er at forandringer av språket er ensbetydende med at språket blir dårligere. Folk ser ut til å ha en idé om «det egentlige språket», og at det finnes en fasit for hva som er riktig og galt. Men språket endrer ikke seg selv, alle språkbrukere deltar i språkforandringen, som regel uten å vite om det.

Det skjer i dag en demokratisering av språket, siden skriftspråket nå er alles eiendom (i motsetning til tidligere, da kun et fåtall mennesker fikk tekster publisert). Det skjer også en teknifisering (data, e-post, chat, SMS) som gjør at vi kan ha en skriftspråklig dialog og «prate» på nettet. Fremtidens skriftspråk kommer til å ha et bredt spektrum, fra SMS-språk til vitenskapelige avhandlinger.

Hvor er du, hen? Kjønnsnormative språkfloker
Kristin Fridtun | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Kristin Fridtun, filolog og forfatter

Fridtun snakket om debatten rundt en eventuell innføring av det kjønnsnøytrale pronomenet hen i norsk, og viste at det i denne debatten er brukt samme argumentasjon som mot andre lignende forsøk på språklige endringer i likestillingens navn. Typiske reaksjonsmåter er latterliggjøring og argumenter om at språkbruk ikke er diskriminerende når den ikke er ment å være det, og at en endring av språket ikke endrer samfunnet. En viktig forskjell på tidligere debatter om kjønnsnøytrale begreper (for eksempel bruk av tillitsvalgt i stedet for tillitsmann) og debatten om hen er at sistnevnte ikke bare dreier seg om å fjerne kvinnediskriminerende termer.

Debatt: Hvem eier språket?

Spørsmålet om hvem som eier språket, ble satt i sammenheng med bruken av varemerker og merkenavn (for eksempel Vipps og Aker), og hva slags status disse har i språket.

Debattleder: Styrk Fjærtoft Deltagere: Knut Andreas Bostad (Patentstyret), Camilla Forberg (DNB), Oddrun Grønvik (Universitetet i Oslo), Magne Supphellen (Norges handelshøyskole), Åse Wetås (Språkrådet) | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Åse Wetås: Vi eier alle språket, og har hvert vårt uttrykksregister. Et varemerke degenereres når det går over til å betegne en produktkategori, som for eksempel termos og stillongs. Dette er det språkbrukerne som bestemmer. Utvalget av ord i ordbøkene hentes fra allmennspråket, og varemerker kommer ikke inn i ordbøkene. Også stedsnavnene er en del av vår felles kulturarv, og det vil være problematisk om denne ikke lenger tilhører språkbrukerne. Det er vanskelig for folk å forstå at et selskap kan ha eierskap til navnet Aker.

Knut Andreas Bostad: Patentstyret passer på varemerker og gjør vurderinger av merkenavn. Vi må skille mellom dagligspråk og næring. Hva tenker folk på når de hører ordet Aker, stedet eller selskapet?

Camilla Forberg: DNB bruker mye tid og ressurser på å få registrert varemerker på en ordentlig måte. Navnet Vipps ble valgt fordi det var enkelt og intuitivt. Skrivemåten med to p-er skyldtes at vips var opptatt. DNB er ikke opptatt av om navnet kommer inn i ordbøkene. Akademia og næringen bør samarbeide om en definisjon av ordet branding.

Magne Supphellen: Vipps er en suksess, men denne kan miste sin betydning om navnet blir en standardbetegnelse. Poenget er å ha eierskap på navnet på produktområdet. Navnet Aker er beskyttet bare i visse kategorier. Den engelske betegnelsen branding (egentlig ‘brennemerking’) kommer fra norrønt, og bør tas tilbake og brukes i norsk.

Oddrun Grønvik: DNB har patent bare på ordet Vipps, og ikke på eventuelle bøyningsformer av ordet. Som merkenavn er det lurere å velge navn av typen Kodak og IKEA. Nettstedet bokhylla.no må brukes når det skal avgjøres om et merkenavn har blitt en del av språket. Det finnes ikke noen klar definisjon av ordene merkenavn og varemerke.

Avslutning
Åse Wetås | Foto: Audun Braastad / NTBscanpix

Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Wetås avsluttet med å forsikre om at Språkrådet på ingen måte er ferdig med spørsmålene som ble tatt opp i dag. Interessen for språk og Språkrådets arbeid er stor, noe som også vises ved interessen for og oppmøtet på Språkdagen. Wetås takket alle som hadde bidratt og alle deltagerne, og ønsket vel hjem.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter