Språkdagen 2014 – «Sett ord på jobben!»

Språkdagen 2014 handlet om status og framtid for norsk terminologi og fagspråk. Hva er verdien av norsk fagspråk og terminologi? Fins det terminologiressurser som er åpne for alle? Hvem har det overordnede ansvaret for norsk fagspråk og terminologi?

Konferansier for dagen var Per Egil Hegge.

• Se hele Språkdagen 2014 på nett-tv

Fagspråk og terminologi – hva og hvorfor?

Johan Myking, professor ved Universitetet i Bergen

Det er ingen faste grenser mellom allmennspråk og fagspråk.

Johan Myking innledet med å vise til hvordan Språkrådet på sine nettsider definerer terminologi som en samling fagord og faguttrykk, kalt termer, som hver for seg betegner én klart avgrenset mental forestilling, det vil si et begrep. Terminologi er viktig for å kunne formidle spesialisert informasjon og kunnskap og det er viktig innenfor de fleste yrker. Slik sett er terminologi ikke et snevert område, men gjelder måten samfunnet skal fungere på.

Arbeidet med norsk terminologi er viktig, siden språk kan føre til store kostnader for små og mellomstore bedrifter. Her har standardiseringssektoren en nøkkelposisjon, siden det foregår en gigantisk import av standarder på engelsk. Det er viktig å gi disse norsk språkdrakt, hevdet Myking, siden konkurransesituasjonen for norske foretak ellers kan komme til å bli hemmet.

Mange hevder at norsk er et fattig språk, men Johan Myking viste med et eksempel fra fiskenes verden at det ikke nødvendigvis er norsk som er problemet. Mangfoldige engelske termer for uer og steinbit var et godt eksempel på at det ofte er behov for å rydde opp i terminologien for å få entydige begrep.

Alla termer på ett ställe! Om den svenske Rikstermbanken

Henrik Nilsson, terminolog ved Terminologicentrum TNC i Sverige

Rikstermbanken er en infrastrukturinvestering for hele samfunnet.

Temaet for Henrik Nilssons innlegg var den svenske Rikstermbanken. I Sverige har målet vært å skape en nasjonal termbank, det vil si å samle all terminologi på ett sted slik at det skal være lett å søke seg fram til termer når man har bruk for dem.

Den terminologien som nå ligger i Rikstermbanken, har vært samlet inn fra mer enn 500 leverandører. De har støvsugd Sverige etter termlister, som Henrik Nilsson uttrykte det. Terminologien som har blitt samlet inn, har deretter blitt gjennomgått og systematisert før den har blitt lagt inn i Rikstermbanken, som er tilgjenglig for alle på Internett. Henrik Nilsson forklarte hvordan dette arbeidet foregår og hvilke vurderinger som må gjøres før en term kan legges inn i denne termbanken. Han viste også hvordan man kan søke i Rikstermbanken på nettet og hvordan de enkelte termene presenteres der.

Arbeidet med Rikstermbanken foregår i den sentrale terminologiorganet i Sverige, Terminologicentrum TNC. De er finansiert av Næringsdepartementet, men for øyeblikket er framtida usikker, da midlene kan bli tatt fra dem fra 2016.

Hvordan drar alle monner best?

Johan Myking, professor ved Universitetet i Bergen

Fagspråk og terminologi – hvordan?

Arbeidet med norsk terminologi i moderne tid kom i gang alt i 1897 i form av en «sprogkomité» hos Den Norske Ingeniørforening. Johan Myking tok utgangspunkt i dette arbeidet og førte oss gjennom historien til norsk terminologiarbeid på 1900- og 2000-tallet. Sentralt her stod arbeidet til Rådet for teknisk terminologi (RTT) i perioden 1938–2001, arbeidet med norsk oljeterminologi i 1980-årene og arbeidet i Språkrådet og Standard Norge etter tusenårsskiftet. Til å begynne med ble terminologien distribuert på papir, mens den nå er åpent tilgjengelig for alle på Internett slik at den kan brukes av et bredt publikum.

På 2000-tallet er en språkpolitisk dimensjon kommet inn i terminologiarbeidet: Det er viktig å bevare norsk kultur på alle områder av samfunnet.

Staten har alltid deltatt økonomisk i utviklingen av norsk terminologi, og selve arbeidet har som oftest vært et samarbeid mellom filologer med språklig kompetanse og fagfolk innen de forskjellige fagområdene. Det foregår en enorm import av ny terminologi i akademia og i form av standarder, og det er et konstant etterslep for å gi denne norsk form.

Det er viktig at akademia og næringslivet kommer i gang med terminologiarbeid.

Verdi og samfunnsnytte av terminologi

Samtale med utgangspunkt i tre sentrale norske terminologiressurser

• Marita Kristiansen, førsteamanuensis ved Norges handelshøgskole: Termportalen
• Håvard Hjulstad, prosjektleder i Standard Norge: termdatabasen SNORRE
• Cecilie Ovrum, terminolog i UDs enhet for EØS-oversettelser: EØS-EU-basen

Marita Kristiansen, Termportalen:

Norges handelshøgskole har i samarbeid med Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen fått midler fra Norges forskningsråd til å samle flest mulig terminologiressurser under én felles søkerute. Hensikten er at brukerne skal kunne bruke terminologien fritt uten å vite om de ressursene som ligger under, og disse skal fremdeles ligge hos dem som utvikler terminologien. I dette arbeidet er det viktig å jobbe med de organene som er standardsettende og som sitter på fagfolkene. Marita Kristiansen fortalte at de har innledet et samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og med tolketjenesten i Bergen for å få lagt deres terminologi inn under Termportalen.

Terminologiarbeidet trenger finansiering og tilgang på fagfolk også fra næringslivet.

---

Håvard Hjulstad, SNORRE:

Termbasen SNORRE inneholder terminologi fra norske standarder. Alle standarder inneholder terminologi og dekker alle tenkelige områder der standardisering er mulig. De færreste standardene blir oversatt til norsk, men terminologien i dem blir gjerne oversatt til norsk og lagt inn i termbasen. Dette var egentlig en intern termbase til bruk i Standard Norge, fortalte Håvard Hjulstad, men ved hjelp av bevilgninger fra Kulturdepartementet og med støtte fra Språkrådet ble den gjort tilgjengelig for alle på Internett. Arbeidet med oversettelse av standarder, både selve teksten og terminologien, foregår i nært samarbeid med ekspertgrupper. Termbasen inneholder engelsk og norske termer, både på bokmål og nynorsk.

Altfor få standarder blir oversatt til norsk. Til det trengs det finansiering og flere oversettere.

---

Cecilie Ovrum, EØS-EU-basen:

EØS-EU-basen har blitt utviklet i forbindelse med oversettelse av EUs regelverk til norsk, et arbeid som har pågått i Utenriksdepartementet siden 1990. Cecilie Ovrum fortalte at termbasen opprinnelig var et internt verktøy for de som arbeidet med disse oversettelsene, men at den nå er tilgjenglig for alle på Internett. Termbasen inneholder terminologi fra EUs regelverk (direktiv, forordninger og lignende), og utarbeidelsen av termene foregår i nært samarbeid med fagfolk hos statlige etater innen de enkelte områdene. Dette er med på å bevisstgjøre fagfolkene om hvor viktig fagspråket er. Termbasen inneholder engelske, franske og norske termer, bokmål og/eller nynorsk.

Selv om EØS-EU-basen er godt kjent i visse miljøer, bør den kanskje markedsføres bedre?

Blir finanstermer forstått?

Knut Jonassen, prosjektleder i Standard Norge

Presentasjon av resultatene av en spørreundersøkelse

Språkrådet fikk i midten av oktober utført en undersøkelse av om folk forstår tolv forskjellige finanstermer knyttet til skatt, pensjon, forsikring og bank. Dette gjaldt termer som forsikringspolise, flytende rente, avtalefestet pensjon, ytelsesbasert pensjon, toppskatt og annuitetslån. Knut Jonassen gikk gjennom undersøkelsen og konklusjonen var:

• Befolkningen har generelt god kunnskap om hva finanstermene betyr.
• Annuitetslån og ytelsesbasert pensjon er de uttrykkene folk kjenner dårligst til.
• Menn har bedre kunnskap enn kvinner – for halvparten av spørsmålene svarer menn signifikant mer riktig enn kvinner. For den resterende halvparten er det ingen signifikant forskjell.
• Kunnskap stiger – ikke overraskende – med utdanning og inntekt.
• De yngste (18–29 år) har lavere kunnskap enn eldre aldersgrupper.

Knut Jonassen hevdet at det er viktig at terminologien er gjennomsiktig, det vil si at termene er umiddelbart forståelige for folk flest. Hvis fagspråket ikke fungerer, kan det føre til at samfunnsplanleggerne tar feil beslutninger. Og hvis folk flest ikke forstår den terminologien de politiske partiene benytter, kan dette føre til at man stemmer på feil parti. Her viste Jonassen blant annet til diskusjonen om toppskatt i fjorårets valgkamp.

Språket er vår viktigste infrastruktur, og hvis den ikke fungerer, vil Norge som kreativ nasjon tape, også internasjonalt.

Fagspråklig oppgang eller konkurs?

Samtale om norsk fagspråk og terminologi

• Jan Erik Fåne, direktør for kommunikasjon og samfunn i Finans Norge
• Anne Marit Godal, sjefredaktør og daglig leder for Store norske leksikon
• Gjert Kristoffersen, professor ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen
• Elisabeth Realfsen, redaktør og daglig leder for Forbrukerrådets tjeneste finansportalen.no
• Rune Wikstøl, journalist og språkrøkter i Norsk Telegrambyrå

Jan Erik Fåne: Hovedutfordringen nå er pensjonsområdet, siden alle er nødt til å ta visse valg når det gjelder pensjon. Tidligere lå det meste på dette området fast, men nå har vi folketrygden pluss tjenestepensjonsordning og eventuelt en privatpensjon på toppen. Noe av problemet er at bank- og forsikringsbransjen må forholde seg til terminologien i lovverket for ikke å komme ut å kjøre juridisk. Fåne ønsket at Språkrådet skulle få en tydeligere og klarere oppgave som rådgivere i lovarbeidet.

Utdanning i grunnleggende økonomiske termer og forståelse av disse må inn i skolen igjen.

Anne Marit Godal: Hovedproblemet med fagfolk som skal skrive artikler for Store norske leksikon på nett, er at de ikke har formidlet faget sitt på norsk før. De underviser på engelsk og har engelske lærebøker og må slite for å finne norske termer. Vi risikerer domenetap fordi de som arbeider med dette, kan for lite om formidling. De fleste som bruker Store norske leksikon på nett, er der for å finne ut hva ord betyr.

Både professorer og andre som formidler (skriver fagbøker, oversetter) må få mer ansvar fra de som arbeider med terminologi.

Gjert Kristoffersen: For noen år siden fikk universitetene og høgskolene i lovs form ansvar for vedlikehold av terminologi og fagspråk. Dette var et oppdrag som denne sektoren ikke hadde bedt om og som de stort sett neglisjerer. Veldig mye forskning publiseres på engelsk, og dette fører til at man innen akademia er mer fortrolig med engelsk fagspråk enn med norsk. Dette kan bli et problem når man skal ut i det norske samfunnet og praktisere ulike yrker.

Det er et problem at forskere som skal formidle til en lesekrets uten deres kompetanse, blander engelsk og norsk.

Elisabeth Realfsen: Det som blir markedsført innen bank og forsikring, må være forståelig. Mye av det er ikke forståelig selv for en siviløkonom. Man bør tvinge alle som snakker om økonomi og som utarbeider produkter, til å disiplinere seg i språkbruken. Dette vil tjene samfunnet. Manglende gjennomsiktighet i markedet tilsier at det er høy profitt der. Noen må ta stafettpinnen med å rengjøre språket, og man må ansvarliggjøre Banklovkommisjonen som utarbeider finanslovgivningen. Samtidig må man gi befolkningen grunnlag til å forstå produktene.

Når folk ikke forstår termer som blir brukt av en næring, kjøper de noe de ikke vet hva er.

Rune Wikstøl: Journalistene representerer en kjemperessurs når det gjelder å gjøre finansspråket forståelig for folk flest. De liker å finne opp nye ord. Nettbrett ble innført av en journalist i Aftenposten. Termbasene er stort sett ukjente for journalistene, og selv ordet term vil være ukjent. Her er det en markedsføringsjobb å gjøre.

Journalistene er sultne etter steder der de kan få mer kunnskap, for eksempel i form av termbaser.

Språkprisen 2014

Hvert år deler Språkrådet ut en pris for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa.

Fra og med 2014 deles prisen ut annethvert år for bokmål og nynorsk.

Årets pris gikk til tidsskriftet Vagant ved redaktør Audun Lindholm for fremragende bruk av bokmål. Vinneren fikk 100 000 kroner og et diplom.

Styreleder i Språkrådet, Ottar Grepstad, delte ut prisen.

• Les juryens begrunnelse
• Les styreleder Ottar Grepstads tale til prisvinneren
• Se og hør Audun Lindholms takketale (YouTube)
• Se og hør Ottar Grepstads tale til prisvinneren (YouTube)

Direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, avsluttet arrangementet.