Oversettelse av faste uttrykk

Faste uttrykk blir flittig brukt som virkemiddel i litteratur, media og ellers. Uttrykkene er ofte en utfordring for oversettere. Det viser seg blant annet når man oversetter faste uttrykk fra spansk til norsk og omvendt. Er det snakk om «innestengt katt» i en spansk roman, betyr det at det er ugler i mosen. Slikt må du vite om du skal få til treffende oversettelser til norsk.

AV BENTE TEIGEN GUNDERSEN OG ANNETTE MYRE JØRGENSEN

Gode språkkunnskaper og bred kulturell kompetanse er utvilsomt avgjørende for oversettere. Særlig gjelder det når man oversetter skjønnlitterære tekster som er spekket med allusjoner og kulturelle referanser. Forfattere leker og sjonglerer med faste uttrykk i teksten og gjør ofte små endringer som gir en uventet og ofte humoristisk effekt. Sjanger, stil og språklig register må oversetteren også ta hensyn til, så det gjelder å holde tunga rett i munnen.

Gjenkjennelse gir god oversettelse

Når man oversetter faste uttrykk, må man først gjenkjenne uttrykket i kildespråket. Dersom oversetteren ikke kjenner uttrykket eller den kulturelle referansen, kan vi få uheldige tolkninger og bokstavelige oversettelser uten mening. Erlend Loes roman Tatt av kvinnen er ennå ikke oversatt til spansk. Tittelen henviser humoristisk til en filmtittel som er blitt et fast uttrykk: Tatt av vinden. På spansk heter filmen om Scarlett O’Hara Lo que el viento se llevó («det (som) vinden tok med seg»). En god oversettelse av Tatt av kvinnen til spansk vil derfor være Lo que la mujer se llevó («det (som) kvinnen tok med seg»). Filmen som er basert på Loes roman, heter Gone with the Woman på engelsk. Her har oversetteren gjort jobben sin, og sikkert også sett filmen Gone with the Wind.

Én for alle – alle for én

Etter gjenkjennelse er neste steg å finne det tilsvarende uttrykket i målspråket. Faste uttrykk, ofte ordspråk, som stammer fra den vestlige litterære, filosofiske eller religiøse tradisjonen, blir også kalt allmenne talemåter. Bibelske uttrykk som øye for øye, tann for tann er mer eller mindre identiske på de fleste språk når det gjelder ordvalg, grammatikk og betydning. Det heter an eye for an eye, and a tooth for a tooth på engelsk, ojo por ojo, diente por diente på spansk og Auge um Auge, Zahn um Zahn på tysk. Dette er unike, språklige uttrykk som gjerne ikke har forandret seg på flere tusen år. Typiske allmenne uttrykk kommer også fra litteraturen. Alle har hørt uttrykket én for alle, alle for én fra De tre musketerer. Uttrykkene er problemfrie for oversetteren dersom han kjenner dem og er i stand til å finne det riktige uttrykket på målspråket. Dersom man ikke forstår et fast uttrykk på kildespråket, kan man heller ikke finne en god oversettelse. Det spanske uttrykket se le cayó el alma a los pies ble oversatt bokstavelig med «sjelen falt ned i føttene på ham» i en spansk roman i norsk språkdrakt. Uttrykket betyr at man føler seg nedstemt. På norsk er det hjertet, og ikke sjelen, som er utsatt for tyngdekraften når man er lei seg (hjertet synker i brystet på en).

Med skjegget i postkassa

Det er imidlertid et mindretall av de faste uttrykkene som er enkle å forholde seg til. De aller fleste samsvarer dårlig med uttrykk i andre språk. Idiomatiske uttrykk, altså uttrykk som er særegne i et land og en kultur, har som regel en overført betydning som skapes av helheten av de ordene som danner uttrykket. Mellom barken og veden og love gull og grønne skoger har lite med skogbruk å gjøre og er typiske idiomatiske uttrykk. En kompetent språkbruker i norsk vet umiddelbart hva de betyr. Hvis de oversettes bokstavelig til et annet språk, forsvinner meningen fullstendig. På spansk bruker man en mer krigersk metafor. Der befinner man seg «mellom sverdet og veggen» (entre la espada y la pared) når man er i et dilemma, mens man «lover gullet og maureren» (prometer el oro y el moro) når man lover mirakler som vanligvis ikke kan gjennomføres.

Den aller største utfordringen for oversettere er nok uttrykk som er forankret i den nasjonale eller lokale kulturen. I Norge har vi mange uttrykk som stammer fra for eksempel skisporten: å hoppe etter Wirkola og da Oddvar Brå brakk staven. Prøv å oversette disse til et språk du kan! «To jump after Wirkola» eller «saltar después de Wirkola» ville nok virke merkelig i engelsk- og spansktalende land. Andre eksempler på særnorske uttrykk det slett ikke er enkelt å finne tilsvarende uttrykk for i andre språk, er å ha vært ute en vinternatt før, sitte med skjegget i postkassa og det Ivar Aasen betegnet som hermestev, som alle monner drar, sa musa, ho pissa i havet.

Spansk språk har på sin side en rekke uttrykk fra tyrefektingens verden. Et eksempel er salir por la puerta grande («gå ut gjennom den store porten»), som tyrefekteren gjør etter en tyrefektersuksess. I overført betydning betyr det ‘triumferende, seirende’. Et annet eksempel er entrar al trapo («gå løs på kluten»), som tyren gjør når den stikker hornene i tyrefekterens røde duk og henger fast. Den overførte betydningen er ‘reagere uten å tenke først’. Mange spanske uttrykk har også sin opprinnelse i vin- og matkulturen, og man henviser ofte til olivenoljens og vinens gode egenskaper: aceite de oliva, todo mal quita («olivenolje fjerner alle lidelser»), a buen vino, buen tocino («til god vin, godt flesk») og al pan, pan y al vino, vino («brød er brød, og vin er vin», i betydningen ’å kalle en spade for en spade’). Fra latin kommer det mange uttrykk, som for eksempel in vino veritas («sannheten er i vinen»). I norsk har vi av barn og fulle folk får man vite sannheten og når ølet gjeng inn, gjeng vitet ut. De spanske ekvivalentene er los niños y los borrachos no mienten («barn og fylliker lyver ikke») og donde entra el beber, sale el saber («der drikken går inn, går kunnskapen ut»).

Innestengt katt

Er det snakk om «innestengt katt» i en spansk roman, betyr det at det er ugler i mosen. Slikt må du vite om du skal få til treffende oversettelser til norsk.

Med hår på tunga og ugler i mosen

I både norsk og spansk finnes det mange uttrykk hvor man bruker kroppslige bilder. No tener un pelo de tonto («ikke ha et hår av tosk», i betydningen ‘å ikke være det minste dum’) tilsvarer å ikke være tapt bak en vogn. No ver el pelo a alguien («ikke se håret på noen») er det samme som å ikke se snurten av noen. Når «håret faller av» de spansktalende (caérsele el pelo a alguien), får norsktalende snarere så ørene flagrer eller så hatten passer. Å sette griller i hodet på noen er «å spise kokosnøtten/knollen til noen» (comerle el coco a alguien) på spansk. «Å få lange tenner» (ponérsele a alguien los dientes largos) brukes på spansk som et idiomatisk uttrykk som uttrykker misunnelse. Mens alderen og tiden på norsk setter sine spor, sender den regning på spansk (la edad / el tiempo pasa factura). På norsk har vi et visst antall år på nakken, mens det på spansk er ryggen som bærer alderen (tener x años de vida a sus espaldas).

Faste uttrykk der man bruker bilder fra dyreverdenen eller naturen generelt, er også vanlige i begge språkene. Her er det ugler i mosen kan ikke overføres direkte til spansk, hvor man sier at «det er innestengt katt» (hay gato encerrado) når det er noe muffens. Her kjøper vi katta i sekken når vi blir lurt, mens man i Spania «gir katt for hare» (dar gato por liebre). Vi er på tynn is når vi begir oss ut på noe vi ikke helt behersker, mens spansktalende «går i flyvesand» (estar en arenas movedizas) eller «balanserer på ei slakk sirkusline» (en la cuerda floja).

Et vanlig retorisk grep hos mange forfattere er å vri og vende på faste uttrykk. Man tar gjerne deler av to (eller flere) faste uttrykk, setter dem sammen og skriver dem om i sin egen tekst. Da er det nødvendig at oversetteren gjenkjenner de forskjellige delene av uttrykkene for å kunne lage en god oversettelse. Kjartan Fløgstad er en forfatter som leker uhemmet med faste uttrykk i sine tekster. I romanen Grense Jakobselv har han oversatt bokstavelig det spanske uttrykket no tener pelos en la lengua, som brukes for å skildre en person som er frittalende og direkte: «Som det blei sagt, var fru Mayen av dei som tok bladet frå munnen, som ikkje hadde hår på tunga [vår kursiv], og som snakka rett frå levra.» Her blir det vanskelig å få med seg den komiske undertonen når uttrykket blir bokstavelig oversatt til norsk. Men det er en annen sak, eller som man sier på spansk: Det er «mel fra en annen sekk» (harina de otro costal).

Hvorfor alt dette flisespikkeriet? Er det så viktig at faste uttrykk blir korrekt oversatt? Ja, det er det, for forfattere benytter ikke faste uttrykk kun som klisjeer eller for å fylle ut tomrom i romanen. De har vanligvis en retorisk eller stilistisk hensikt med dem. Verdens mest solgte bok etter Bibelen, Don Quijote de la Mancha, er et oppkomme av faste uttrykk og ordtak som brukes som retoriske grep for å konstruere skikkelser som Sancho Panza, men også for å skape nye og uventede bilder og språklige konstellasjoner som får leseren til å undre seg eller bryte ut i latter.

 

-- Annette Myre Jørgensen er førsteamanuensis i spansk språk og latinamerika-studier ved Universitetet i Bergen og leder forskningsprosjektet COLA om korpus og ungdomsspråk. Bente Teigen Gundersen er doktorgradsstipendiat i kontrastiv fraseologi ved Universidad Complutense i Madrid, hvor hun også underviser i norsk språk.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter