Norsk språkråd ble opprettet for 40 år siden

Rettskrivningsspørsmål, godkjenning av språket i lærebøker, språklig rådgivning, jamstilling mellom nynorsk og bokmål, terminologi, språkteknologi og tiltak mot unødvendig bruk av engelsk var noe av det Norsk språkråd arbeidet med.

I 2004 vedtok Stortinget å oppheve lov om Norsk språkråd og omdanne institusjonen til et kompetansesenter for norsk språk. Den nye institusjonen fikk navnet Språkrådet og ble opprettet 1. januar 2005.

– En viktig forskjell mellom Språkrådet og Norsk språkråd er at Språkrådet kan bygge arbeidet på en helhetlig politikk for å styrke norsk språk, nemlig stortingsmeldingen Mål og meining fra 2008. En annen forskjell er at Språkrådet arbeider med flere språk enn norsk, blant annet norsk tegnspråk, sier Arnfinn Muruvik Vonen, direktør i Språkrådet.

– Språkrådet er også organisert på en annen måte enn Norsk språkråd var. Språkrådet har fire fagråd med medlemmer fra ulike deler av samfunnet, mens Norsk språkråd hadde en rådsforsamling og en fagnemnd.

Tre generasjoner språknemnder

Da Norsk språkråd ble opprettet, var det for å avløse den første norske språknemnda, Norsk språknemnd (1952–1972). Den tjueårsperioden var preget av tilnærming mellom målformene.

Neste generasjon var Norsk språkråd (1972–2004). Den trettiårsperioden var preget av konsolidering: Bokmålsrettskrivningen åpnet igjen for tradisjonelle riksmålsformer, og tvungen tilnærming ble avblåst og formelt stadfestet av Stortinget i 2002.

Den tredje og siste perioden begynte med den omdanningsprosessen som startet i 2004. Lov om Norsk språkråd ble opphevet 31. desember 2004. Det nye navnet Språkrådet ble offisielt godkjent av departementet våren 2005. I april 2006 fikk Språkrådet nye vedtekter. I juli samme året ble det første ordinære styret oppnevnt, og senhøstes 2006 var fagrådene på plass.

Norsk språkråd etablerte Språknytt i 1973, og Språkrådet førte bladet videre fra 2005.