Skavlan – en mannssjåvinist?

Denne artikkelen er et tilsvar til Silje Marie Femtegjelds artikkel «Veksling mellom norsk og svensk i Skavlan», som stod i Språknytt nr. 1, 2011.

AV ERIK PAPAZIAN

De fleste har vel lagt merke til at Skavlan «svorsker» litt når han snakker med svenske gjester i programmene sine, det vil si at han tilpasser seg dem ved å bruke noen svenske ord istedenfor norske. Silje Marie Femtegjeld har undersøkt dette nærmere. Hun har gjennomgått to programmer fra 2010 og legger fram noen resultater i Språknytt nr. 1, 2011. Innledningsvis spør hun om Skavlan legger om til svensk på en mannssjåvinistisk måte, og siterer en kvinnelig gjest som mener han var nedlatende mot henne. Nå sier Femtegjeld til slutt at undersøkelsen hennes ikke gir grunn til å slå fast at han er mannssjåvinist, men hun avkrefter det heller ikke og gir gjesten rett, slik at beskyldningene blir stående der. Derfor syns jeg det er grunn til å forsvare mannen, sjøl om jeg ikke har sett de to aktuelle programmene. Han virker ikke som en typisk machomann, og man venter ikke nedlatenhet av en som går for å være skandinavisk mester i kommunikasjon. Jeg synes Femtegjeld trekker altfor sterke konklusjoner av et heller spinkelt materiale, og de tingene hun påpeker i artikkelen, kan forklares på bedre måter enn med mannssjåvinisme.

Femtegjeld finner at vekslinga til Skavlan varierer med kjønn og yrke eller sosioøkonomisk gruppe, slik at han bruker mer svensk til kvinner enn til menn, og mer til folk med lav sosio-økonomisk status enn til folk med høy. Femtegjeld nevner fem eksempler på dette, og disse eksemplene er da grunnlaget for antydninga om at han er mannssjåvinistisk. La oss se nærmere på dem. De fem svenske gjestene Femtegjeld nevner, er Carolina Gynning, som blir presentert som glamourmodell og TV-kjendis, skuespilleren Maria Lundquist, tidligere direktør i Svenskt Näringsliv, Ebba Lindsö, advokat og forfatter Jens Lapidus og skuespilleren Robert Gustafsson. Skavlans vekslingsprosent til hver av disse var henholdsvis 3,4, 2,9 og 1,5 % til kvinnene, og 2,1 og 1,8 % til mennene. Om vi deler inn etter kjønn, ser vi at tilpassingsgjennomsnittet er 2,6 % for kvinnene og 1,95 % for mennene, altså litt mindre. Men vi ser også at en kvinne fikk både den høyeste prosenten og den laveste. Og er det sannsynlig at Skavlan tror at svenske kvinner forstår norsk dårligere enn svenske menn? I tilfelle, hvorfor? Er det noe grunnlag for en slik forestilling? Den hypotesen bør man ty til bare om det ikke fins noen andre, men det gjør det her.

Yrke og utdanning istedenfor kjønn

En mer sannsynlig forklaring på ulik tilpassingsstrategi kunne være yrke og sosio-økonomisk status, en hypotese Femtegjeld ikke følger nærmere opp. Det virker ikke urimelig å anta at ferdighet i å forstå norsk kan ha noe med disse tingene å gjøre. En annen relevant faktor er utdanning, som henger sammen med yrke og sosio-økonomisk status, altså ved at jo høyere utdanning og generelle språkkunnskaper svensker har, jo bedre forstår de norsk. Man venter bedre språkkunnskaper av folk i ledende stillinger, som en direktør eller en advokat, som trolig har god utdanning og treffer mange slags folk, eller av en skuespiller, som arbeider med språk, enn av en glamourmodell eller en fisker. Om vi prøver å klassifisere de fem gjestene etter høy/lav antatt utdanning og sosial status, må advokaten (Lapidus, 2,1 %) og direktøren (Lindsö, 1,5 %) komme på topp og glamourmodellen (Gynning, 3,4 %) på bånn, mens de to skuespillerne (Gustafsson, 1,8 %, og Lundquist, 2,9 %) vel må plasseres i en mellomstilling. Da blir gjennomsnittet for høy utdanning og status 1,8 %, for middels 2,35 % og for lav 3,4 %, altså en gradvis stigning med synkende utdanning og status, i tråd med hypotesen. Denne rangeringa gir langt bedre mening som forklaring på tilpassingsgraden til Skavlan enn den kjønnsbaserte, sjøl om materialet fortsatt er for tynt til å trekke noen bastante konklusjoner.

Om Gynning fikk ekstra mye svensk, er det altså ikke nødvendigvis fordi hun var kvinne, men det kan også være fordi hun var glamourmodell og Skavlan derfor antok, kanskje feilaktig, at hun var lite vant med norsk. Det eneste som kunne peke i retning av kjønnsdiskriminering, er at av de to skuespillerne fikk mannen 1,8 % svenske ord og kvinnen 2,9 %. Men det oppveies iallfall delvis av at av de to høystatusgjestene fikk gubben 2,1 % og dama 1,5 %. Det kan altså slå begge veier, kanskje avhengig av personlige egenskaper hos gjestene og kjemien mellom de to. Men tendensen blir langt tydeligere om man fokuserer på yrke istedenfor på kjønn, og uansett er ikke et eksempel eller to nok til å trekke en generell konklusjon og beskylde folk for noe som helst. Før man antyder at noen er mannssjåvinist, må man påvise en generell tendens hos vedkommende til å behandle kvinnene dårligere enn mennene – forutsatt at mer tilpassing er dårlig behandling. Det er mulig at Skavlan hadde en dårlig dag da han intervjuet Carolina Gynning og undervurderte glamourmodellen, og det er mulig at Femtegjeld har mer materiale som viser en slik generell tendens. Men det bør i tilfelle legges fram før man kaller Skavlan mannssjåvinist. Ellers kan man komme til å opptre som kvinnesjåvinist – og det er vel ikke så mye bedre?

 

-- Eric Papazian er tidligere førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:30.09.2011 | Oppdatert:10.06.2015