Retningslinjer for fastsetting av navn på statsorganer

Kulturdepartementets rundskriv V-9B/2016 minner fagdepartementene om betydningen av at gjeldende rettskrivnings- og skriveregler blir lagt til grunn ved fastsettelse av navn på statlige og statstilknyttede organer, institusjoner og selskaper m.m.

Rundskrivet slår fast: «Departementene bør påse at Språkrådet blir konsultert på et tidlig tidspunkt i saker som gjelder navn på underliggende og tilknyttede virksomheter.»  Det er selvsagt at alle organ og virksomheter har navn på både bokmål og nynorsk (gjerne felles), og at navnene følger rettskrivningen. Resten er i stor grad overlatt til skjønn og språksans.

Her er noen retningslinjer som forhåpentlig kan lette navnsettingen.

1 Kontinuitet

At et innarbeidet navn ikke (lenger) dekker helt, er ikke nødvendigvis verre enn at et innarbeidet og velkjent navn forsvinner. Navn i staten har en viktig demokratisk funksjon: De er mentale knagger og kontaktpunkt mellom myndighetene og folket. Gjenkjennelsesverdien må regnes som en viktig del av informasjonsverdien. Om navnefloraen er i stadig endring, blir det umulig for folk flest å følge med.

  • Navn bør ikke endres uten svært god grunn.
  • Når et navn skiftes ut, kan det være en fordel med en viss tilknytning til det forrige navnet.
  • Et nytt navn bør kunne vare minst en mannsalder. Man bør forsøke å ta samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen med i regningen.

2 Navn skal følge den gjeldende rettskrivningen

 Rettskrivningen og skrivereglene utdypes ikke her. Der det er tvil om forbokstaver, står «minimalismen» ved lag (ikke store forbokstaver i utrengsmål). Om utnyttelsen av valgfrie former, se neste punkt.

3 Navn skal finnes i begge målformer

  • Samme navn på begge målformer er det beste.
  • Nynorsknavnet bør ha solid feste i nynorsk skrifttradisjon.

 Med noen unntak (som -nemnda) utnytter ikke bokmålet de morfologiske mulighetene til å etablere felles former med nynorsk. Motviljen mot hunkjønn (jf. f.eks. -avdelinga) er et viktig hinder. Tradisjonell ordbruk står også i veien for fellesformer, og det oppleves gjerne som om nynorsken er det største hinderet, selv om det kan diskuteres hvor problemet ligger (jf. påtalemakta/påtalemyndigheten). Men det er urimelig om nynorsken lemper ensidig på (b) om ikke det offisielle bokmålet på sin side myker opp fronten mot deler av sitt eget formverk. Det siste kan ikke Språkrådet gjøre så mye med, men Språkrådet vil i alle fall ikke fraråde statsorganer å velge f.eks. a-endelser.

4 Navn bør være mest mulig gjenkjennelige og selvforklarende

  • Entydighet: Navn bør vise mest mulig entydig til det de skal betegne.
  • Presisjon: Førsteleddet må være fullt forståelig, men det kan ikke alltid være helt nøyaktig. Det kan være umulig å dekke hele virksomheten uten å gjøre førsteleddet enten for generelt og uinformativt eller for oppramsende og «informativt». Det kan være nok å framheve hovedvirksomheten.
  • Gjenkjennelig virksomhet: Sammensetninger med et andreledd som betegner virksomhetskategorien (Språkrådet, Skatteetaten) er bedre enn usammensatte allmennord alene (Språk, Skatt). Det er en fordel om andreleddet hører til en større og kjent gruppe. Da trenger det ikke være så beskrivende. Om det derimot ikke hører til en kjent gruppe, bør det være mest mulig presist, dekkende og «selvforklarende».
  • Jåleri eller jordnærhet:Man bør unngå ren pynt og reklame i navnet. Eksempel: oppkalling etter saklig sett lite relevante størrelser. Lokal tilknytning i navnet er bedre, det er både informativt og åpent. Navn som minner om privat virksomhet og merkevarebygging bør unngås (jf. Mesta). Trausthet og gjennomsiktighet er verdifullt (Trankontrollen). Komprimerte og fiffige navn kan likevel være av det gode, men bare hvis informasjonsverdien er høy.
  • Normal oppbygning: Naturlige sammensetninger er bedre enn «rubrikknorske» uttrykk der hovedordet kommer først (jf. tidligere Norsk språkråd kontra Språkråd Norge, Råd språk nord o.l.; Etat Skatt).
  • Preposisjonsbruk: Preposisjoner er klargjørende og er til for å brukes (Seksjon for offentlig forvaltning).
  • Korthet og klarhet: Idealene kort og klart kan dessverre stå i motsetning til hverandre. De kan modifiseres til kort og klart nok eller klart og kort nok.
  • Framtidsperspektiv: Se framover. Navn kan kan modne. Det som var rart og uvant i starten, kan bli det mest effektive med tida. 

 

Sist endret 13. oktober 2016

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter