Historisk NOU: Viktig for å styrke et trua språk

– Norsk tegnspråk er under press. Tegnspråkbrukere er ei særlig sårbar gruppe, og vi veit at det er mange tegnspråkbrukere som ikke får oppfylt de språklige rettighetene sine. Nå skal vi i Språkrådet sette oss grundig inn i utredninga og utvalgets anbefalinger, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Oppmerksomhet rundt minoritetenes rolle i storsamfunnet

NOU-en om norsk tegnspråk kommer bare to uker etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte sin rapport til Stortinget. Selv om kommisjonen og utvalget har ulike mandater, er det interessant at rapporten og utredninga kommer samtidig, mener Wetås.

– I proposisjonen som følger med språkloven, står det at tegnspråkbrukere har blitt utsatt for språklig assimilering i likhet med blant anna samer og kvener. Helt fram til 1980-årene ble elever på døveskolene undervist uten bruk av tegnspråk. Jeg håper at NOU-en også kan bidra til økt tillit mellom døvesamfunnet og storsamfunnet.

Grundig gjennomgang av tegnspråkfeltet

– Dette er ei av verdens første offentlige utredninger der politikken på tegnspråkfeltet blir gjennomgått i et språkpolitisk perspektiv. Dette er en viktig og nødvendig tydeliggjøring av at tegnspråk kulturelt og språklig er likeverdig med norsk; det er ikke et spesialpedagogisk hjelpemiddel. Dessuten er det historisk at utvalget i stor grad har bestått av tegnspråklige fagfolk, sier Wetås.

Wetås tror NOU-en også kan få stor betydning for tegnspråkbrukere internasjonalt, siden Norge nå har staka ut en ny kurs i tegnspråkpolitikken.

– Det er gledelig at vi nå får en grundig gjennomgang av hele tegnspråkfeltet og vilkåra for brukere av norsk tegnspråk i dag. Målet må være at det på lengre sikt blir flere tegnspråkbrukere i Norge, og at opplæringa i og på norsk tegnspråk blir styrka.