Dugnad
I kampen mot koronasmitte har bruken av det gamle norske ordet dugnad fått et oppsving. Etter den 12. mars har uttrykket «nasjonal koronadugnad» festet seg.
Dugnad vil si at man går sammen og gjør en gratis innsats for noe, for eksempel i form av vårdugnad i borettslaget, loppemarked for skolekorpset eller nettdugnad à la Wikipedia. I Bokmålsordboka er ordet forklart slik:
(sammenkomst med) felles gratis innsats for å gjøre et arbeid
holde, gjøre dugnad / bedehuset ble reist på dugnad / bygge en vei på dugnad
I en dugnad mot smittsom sykdom kan vi naturligvis ikke gå sammen rent fysisk. Koronadugnaden er en sammenkomst i overført betydning: Vi gjør en felles innsats, men helst hver for oss.
Dugnad er et ord som ikke så lett lar seg oversette til andre språk, men helt særnorsk er det ikke. Også finsk talkoot og estisk talgud er ord som betyr ‘kollektiv frivillig arbeidsinnsats’. Disse ordene er lånt inn i østersjøfinsk fra baltisk, og talka betyr ‘dugnad’ både på latvisk og litauisk. I finlandssvensk brukes ordet talko, mens svensker i Sverige heller snakker om kollektiv arbetsinsats. På engelsk kan det hete voluntary work, på tysk Gemeinschaftsarbeit og på fransk travail de groupe.
I en avstemning blant NRKs lyttere ble dugnad kåret til Norges nasjonalord i 2004. Selve ordet har vi fra norrønt dugnaðr, som betyr ‘hjelp, støtte’ eller ‘dyd, god egenskap’. Det er i slekt med verbet duge. På nettsidene til Nasjonalbiblioteket kan du slå opp på side 214–215 i bind 2 av Norsk Ordbok og studere dugnadsbegrepet nærmere. Du vil se at dialektvariasjonen er umåtelig stor, men felles for de fleste dialektene er at d-en i slutten av ordet er stum. D-uttalen er skriftuttale og slett ikke obligatorisk, hverken i dialekt eller i opplesing av nynorsk eller bokmål.
Publisert 20. mars 2020
Del denne siden
