Ord under oppsikt

No image

Språkrådet følger med på språkbruken din og bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes. Fasiten finnes i ordbøkene, som oppdateres i takt med språkendringene. Heter det for eksempel en, ei eller et gardin?

AV TORUNN REKSTEN

Digital tilgang til tekster har gjort det mye enklere å observere hvordan folk skriver. Det har vært noe av en revolusjon på dette fagfeltet de seinere åra, sier professor Gisle Andersen ved Norges handelshøyskole. Han leder Språkrådets fagråd for normering og språkobservasjon, som foreslår skrivemåter og bøyingsformer i bokmål og nynorsk.

Faktisk bruk

– Vi normerer språket i samsvar med bruksprinsippet, det vil si at normeringa blant annet retter seg etter utviklingstendenser i bruken, såkalt usus. Vi har mye bedre tilgang til bruksspråket nå enn for bare få år siden og kan følge med på nye ord som kommer inn, og kartlegge mønstre. Over tid har vi for eksempel sett at skrivemåten kviss har slått rot ved siden av den engelske forma quiz, sier Andersen. – Og blir et ord godt etablert, finner det veien inn i ordboka, slik tilfellet er med quiz/kviss.

Med få tastetrykk kan Språkrådet overvåke språkbruken i mange ulike sjangre. En viktig kilde er nettversjonene av papiravisene, som oppdateres hver dag. Mange normeringsspørsmål kommer inn i form av henvendelser til Språkrådet. Alle henvendelser tas på alvor, og når det er grunnlag for det, går spørsmålet videre til normering.

Design og kompliment var hankjønnsord i rettskrivinga, men mange språkbrukere brukte dem som intetkjønnsord, og noen var ganske frustrerte. Vi valgte å ta hensyn til en utbredt oppfatning og åpnet for intetkjønnsbøying, sier Andersen.

Stabilitet

Språkrådet har detaljerte retningslinjer for normeringsarbeidet. Bokmål og nynorsk skal normeres uavhengig av hverandre, og bruk, stabilitet og enkelhet er grunnleggende prinsipp som alltid veies mot hverandre.

– Det er viktig at folk kjenner igjen sitt eget språk innenfor normen. Norsk er kjent for å ha mye valgfrihet, noe som kan være både en fordel og en ulempe. På den ene sida gir normen rom for dialektnære former. På den andre sida kan det virke forvirrende om normen er for vid. Et viktig tema nå er om vi trenger all den valgfriheten som normen gir når det gjelder kjønn på substantiv, såkalt genusvariasjon. Er det for eksempel nødvendig med både en gardin, et gardin og ei gardin? spør Andersen.

Bare skrivemåte, ikke definisjon

Det er ikke Språkrådets oppgave å fastsette ordas betydning eller hvor mange ord som skal få plass i ordboka.

– Mange venter på både fredagspils og en ny definisjon av viral. Det siste er et adjektiv som står i Bokmålsordboka og lenge har vært i bruk i medisinsk fagspråk (om virus), men som nå brukes om alt som «tar av» og sprer seg voldsomt via internett. Det er ordbokredaksjonene som avgjør om de skal legge til en ny definisjon. Det er også de som avgjør hvilke sammensatte ord som skal få plass i ordbøkene. Orddanning er en dynamisk prosess – det dannes nye ord og betydninger i ett sett, og det er ikke mulig eller hensiktsmessig å ta inn alle, forklarer Andersen.

Nedenfra og opp fungerer best

Mange importord glir inn uten videre (app), andre får norsk skrivemåte (streit for straight), og noen får norske avløserord (stordata for big data). Tilpassing av skrivemåten kalles norvagisering. Noen foreslåtte norske skrivemåter er blitt heftig diskutert (beiken), mens andre slår godt igjennom uten særlig diskusjon (streit).

– Et normeringsvedtak har ikke reell effekt før den vedtatte forma tas i bruk av språkbrukerne, og noen norvagiserte ord brukes lite. Streit ble vedtatt med norsk skrivemåte og sidestilt med straight i 1995. Den norske skrivemåten er nå mye vanligere enn den engelske unntatt i faste forbindelser som straight flush. I forma streiting er faktisk den norske skrivemåten enerådende, sier Andersen.

Språkrådet kommer til å holde streit under oppsikt i tida som kommer, og sannsynligvis forsvinner den opprinnelige engelske forma fra skriftspråket innen 20 år.

NRK med ansvar for normen

Ragnhild Bjørge er språksjef i NRK, som har et spesielt ansvar for å følge opp normen. Hun legger stor vekt på rettskriving.

– Dårlig språk setter hele organisasjonen i et dårlig lys og får folk til å tvile på om selve innholdet er etterrettelig. Vi informerer alle medarbeiderne våre om nye normeringsvedtak og tar endringene inn i korrekturverktøyene. Vi bruker også morgenmøter og den åpne nettsida www.sprak.nrk.no til å informere om godt språk, sier Bjørge.

Bjørge oppfordrer alle til å bruke ordbøkene aktivt, særlig Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som viser hvilke former som er tillatt å skrive, og synonymordboka Med andre ord.

Kultur for tilbakemelding

Det er viktig å skape en kultur for å gi og få språklige tilbakemeldinger.

– Vi har god erfaring med å sette oss sammen og bli enige om noen kjøreregler, som at man skal gi individuell tilbakemelding i en hyggelig tone og aldri henge ut noen. Da er det ikke så skummelt lenger, sier Bjørge.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter