Klikk på koden!

Gjør deg kjent med ordbøkene på ordbok.uib.no! Ordbøkene gir deg mer enn bare skrivemåte for ordene du slår opp. Visste du at du også finner fullt bøyingsmønster for ordene ved hjelp av de grammatiske kodene? Men hva betyr så m1, n3, v2 og de andre kodene i Bokmålsordboka? Fasiten er bare ett klikk unna!

Substantiv

Substantiv har koder som begynner på n for intetkjønn (nøytrum), f for hunkjønn (femininum) og m for hankjønn (maskulinum). Et 1-tall etter bokstaven angir at ordet bøyes etter hovedmønsteret:

n1 betyr intetkjønnsord med standardbøying. Klikk på koden for å se hele mønsteret:

Dette betyr at for de aller fleste intetkjønnsord kan du velge om du vil skrive (mål – målet – mål – måla) eller (mål – målet – mål – målene). I intetkjønn har vi også n2 (område – området – områder – områdene/områda) og n3 (kontor – kontoret – kontorer/kontor – kontorene/kontora).

Du kan velge linje, men vær konsekvent i samme tekst! Skriver du flere kontor ett sted, bør du ikke skrive flere kontorer i neste avsnitt.

Lov har koden m1 og skal altså bøyes etter hovedmønsteret for hankjønn (lov – loven – lover – lovene). Lærer har koden m2 og er følgelig et hankjønnsord som ikke følger den vanligste regelen. Etter terskel står det bare m. inntil ordet. Når det ikke står noe tall, har ordet en spesiell bøying (terskel – terskelen – terskler – tersklene).

Det er mulig å bruke hankjønnsbøying for alle hunkjønnsord i bokmål («felleskjønn»). Det kan hete ei avdeling eller en avdeling. Derfor står det både f1 og m1 etter avdeling, som betyr at du kan velge å bøye etter hovedmønsteret for hunkjønn (avdeling – avdelinga – avdelinger – avdelingene) eller hovedmønsteret for hankjønn (avdeling – avdelingen – avdelinger – avdelingene).

Uansett hvilken av de to kodene du klikker på, får du opp begge mønstrene, så du har full oversikt!

Verb

Verbkodene begynner på v. Drøfte har v1, altså den vanligste verbbøyinga (drøfter – drøftet/drøfta – drøftet/drøfta). Definere har v2, også et vanlig bøyingsmønster (definerer – definerte – definert). Avveie (v3) har et lignende mønster (avveier – avveide – avveid). Noen få verb (som ) har koden v4 (når – nådde – nådd).

Mange verb har bare koden verb. Dette er uregelrette verb som ikke passer inn i mønstrene nevnt ovenfor. Som ellers ser du fullt bøyingsmønster ved å klikke på koden.

Samsvarsbøying

Når du klikker på en verbkode, får du opp to tabeller.

Den nederste har overskriften Perfektum partisipp og viser formene som brukes når verbet fungerer som et adjektiv og beskriver noe: to skrevne brev (av skrive) eller tvungen yatzy (av tvinge).

Grammatiske koder i Nynorskordboka

De grammatiske kodene i Nynorskordboka betyr ikke alltid det samme som i Bokmålsordboka. Her er noen av de viktigste nynorskmønstrene.

m1 rapport – rapporten – rapportar – rapportane
f1/f2 fråsegn – fråsegna – fråsegner – fråsegnene
f3 avdeling – avdelinga – avdelingar – avdelingane
n1 møte – møtet – møte – møta
v1 drøfte/-a – drøftar – drøfta – drøfta
v2 referere/-a – refererer – refererte – referert

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter