Gå direkte til innhold [access key = i] Gå direkte hovedmeny [access key = h] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = k]

Råd om uttale

Desse retningslinjene er meinte som råd for dei som ønskjer eller er pålagde å bruke nynorsk eller bokmål som grunnlag for talen sin (f.eks. i radio og fjernsyn). Råda kan også vere til hjelp for dei som skal lese opp tekstar, f.eks. skodespelarar, og for dei som syng i kor og treng rettleiing om ein felles uttale.

Standardspråkuttale

Råda på denne sida gjeld uttale av standardspråka nynorsk og bokmål. Standardspråkuttalen byggjer på skriftbiletet. Ut over det grunnlaget råder vi deg til å byggje uttalen på ditt eige regionale eller lokale talemål. Ingen lokale talemål skal reknast som «rettare» enn andre eller meir «overregionale».

Trykk og tonelag (tonem)

  • I ordtypar som har to utbreidde alternative trykkplasseringar, skal begge alternativa kunne brukast i standardspråkuttalen, f.eks. både truverdig og truverdig.
  • Både såkalla austnorsk og vestnorsk trykkplassering kan altså brukast, f.eks. både avis og avis.
  • Vi tilrår ikkje trykkplasseringar som bryt med tradisjonell uttale, f.eks. video.
  • Trykket i nylaga ord skal følgje tradisjonelle norske mønster .
  • I importord med utgang på -or kan ein la trykket liggje på same stavinga i fleirtal som i eintal, f.eks. professorar – eller professorar.
  • I ordtypar som har to utbreidde mønster for tonelag (tonem 1 og tonem 2, jf. 1bønder og 2bønner) skal begge mønstera kunne brukast i standardspråkuttalen (f.eks. 1blåbær og 2blåbær).

Uttale av lydar

  • Tjukk l kan brukast som uttale av l slik det er brukt i norske dialektar.
  • Både rulle-r og skarre-r kan brukast i standardspråkuttalen.
  • Ord med ld, nd og ng (kald, land, song) kan uttalast med eller utan d og g. Ord med d etter vokal kan uttalast med eller utan d (tid, vid, blid, side).
  • r eller l + t, d, s, l, n (i skriftmålet) kan få samansmelta (retrofleks) uttale i standardspråkuttalen slik det er i dialektane på Austlandet: erle, kart, Lars, barn, gult; det same gjeld konsonantsambandet sl: esle, slede, slå.
  • Sj- og kj-lyden. Standardspråkuttalen skal skilje mellom sj- og kj-lyd etter det tradisjonelle mønsteret i norske dialektar: kjede og skjede, kinn og skinn, kjær og skjær.

Stadnamn

I norske stadnamn skal ein følgje tonelag, trykkplassering og bruk av bestemt eller ubestemt form etter mønster frå den lokale uttalen. Vi tilrår oppslagsboka Norsk stadnamnleksikon (Det Norske Samlaget 1997).

Tal

Tal skal uttalast etter teljemåten som vart fastsett ved stortingsvedtak i 1950 og kongeleg resolusjon i 1951. Tiaren kjem då føre einaren: tjueein, trettiåtte, førtifem.

 

Sist oppdatert 17. januar 2013

 

Språkrådet får ofte spørsmål om kva som er den rette uttalen av ord. Då kan det vere greitt å vite at Språkrådet ikkje normerer talespråket. Språkrådet forvaltar rettskrivinga for nynorsk og bokmål. Vi gjev likevel råd om uttale.

Utviklet av Gazette