Handlingsplan for norsk språk og IKT

Stadig flere tjenester blir overført til digitale løsninger som brukerne må bruke Internett for å utføre, slik som å levere selvangivelsen på nett, ordne med betalinger i banken og søke om ulike goder og støtteordninger fra det offentlige.

Forside handlingsplanenFor å gjøre disse oppgavene trengs en PC og nettilkopling, og brukeren er avhengig av et forståelig språk for å skjønne hva som skal gjøres. I 2001 vedtok Norsk språkråd en handlingsplan for norsk språk og IKT som Språkrådet siden har lagt til grunn for arbeidet på dette området.

Handlingsplanen var en direkte oppfølging av st.meld. nr. 13 (1997–98) Målbruk i offentleg teneste. Nærings- og handelsdepartementet understreket behovet for en språkpolitisk strategi i sine eNorge-planer, som la politiske føringer for hvordan Norge skulle få etkonkurransedyktig og kunnskapsorientert næringsliv. Språkrådet leverte handlingsplanen for språk og IKT i februar 2001, og den foreslo tiltak på ulike samfunnsområder som utvikler IKT-produkt og -tjenester for folk flest.


Hva har skjedd siden 2001?

Da handlingsplanen fra Språkrådet ble levert i 2001, var Forskningsrådet i full gang med et program for språkteknologi der visjonene var å utvikle de norske forskningsmiljøene. Forskningsprogrammet forutsatte at det største tiltaket i Språkrådets handlingsplan, etablering av en norsk språkbank, ville bli iverksatt omgående. Næringslivet ble oppmuntret til å satse på utvikling av programvare og nettjenester som kunne forenkle hverdagen for folk flest. Språkbanken ble ikke etablert så raskt som forventet, og en del programvarer og tjenester man den gangen planla, blant annet bruk av tale og talegjenkjenning for å styre en PC, ble ikke realisert. I dag er talegjenkjenning i bruk på mange områder, særlig i helsesektoren, der legene dikterer sine funn direkte inn i journalen.

Skolesektoren

I 2001 dreide mye av diskusjonen seg om hvilke program og tjenester man burde ha på norsk, og hvilke man godt kunne ha på engelsk. Her har holdningene endret seg: I dag stilles det ikke spørsmål om offentlige tjenester eller program som er ment for folk flest, skal være norskspråklige. Men det blir fortsatt diskutert om det er nødvendig å lage en nynorsk versjon i tillegg til den som finnes på bokmål. Språkrådet har tatt opp dette temaet i mange sammenhenger, særlig overfor utdanningsmyndighetene. I skolen er det nødvendig at elevene får programvare, tjenester og digitale læringsressurser på sin egen målform. Skoleeierne bør kreve utgaver på begge målformer når de skal kjøpe inn IKT-tjenester og -produkt og har anbudskonkurranser.

Satsing på norsk språkteknologi – etablering av en norsk språkbank

På 2000-tallet har taleteknologien kommet for fullt, spesielt fra 2009–2010. I dag er det vanlig at man kan be om å få tekst på en digital nettside opplest. Kvaliteten på stemmene som leser, har blitt bedre og bedre. At taleteknologi kan bidra til at alle får tilgang til nettet (universell utforming), har også fått mer oppmerksomhet.

Det største tiltaket som ble foreslått i handlingsplanen fra 2001, var å etablere en språkbank, en samling digitale språkressurser for utvikling av kunstige stemmer, talegjenkjenning og løsninger som kombinerer bruk av tekst og tale på nye måter. Språkrådet var pådriver for å få etablert språkbanken, og sammen med aktuelle miljø i industrien og i forskninga utarbeidet Språkrådet konkrete planer for etableringa. I 2010 ga Kunnskapsdepartementet Nasjonalbiblioteket i oppdrag å etablere språkbanken.

Sammen med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim og IBM Norge kjøpte Språkrådet i 2006 konkursboet etter Nordisk Språkteknologi (NST) på Voss. Språkressursene fra boet ble gjort tilgjengelige for industri og forskning fra 2007, og i dag er de overført og gjort tilgjengelige fra Språkbanken. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek utviklet i 2010 en kunstig stemme til opplesing av faglitteratur ved å bruke språkressursene fra NST.

Godt språk i dataverdenen

Et annet tiltak i handlingsplanen som har gitt resultater, er Rosings språkpris, som er opprettet i samarbeid med Den norske Dataforening for å skape oppmerksomhet rundt språket i programvare og i tjenester. Prisen kan gis til en person, et firma, en tjeneste eller programvare som viser at de vektlegger godt norsk språk i sine løsninger. Informasjon om statuttene, jury og prisvinnere til nå finner du på sidene om Rosings språkpris.

Et annet viktig tiltak er å samle, standardisere, utvikle og gjøre tilgjengelig norsk IKT-terminologi. En del arbeid ble gjort tidlig på 2000-tallet, men det er først ved opprettingen av en egen gruppe for terminologi og fagspråk i Språkrådet at det har blitt etablert en datatermgruppe (www.sprakradet.no/nb-NO/Tema/Terminologi-og-fagspraak/Datatermar) som nå arbeider systematisk med norsk dataterminologi.     

Språkpolitiske føringer på 2000-tallet

St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 og st.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk omtaler språket i IKT-sektoren som helt sentralt for at norsk språk skal overleve som bruksspråk i framtida. I begge meldingene nevnes næringsutvikling basert på kunnskap om språk kombinert med teknologi som et viktig satsingsområde. Og i begge meldingene blir det omtalt at det offentlige må bidra med finansiering til å utvikle parallelle utgaver av produkt og tjenester på bokmål og nynorsk.

I st.meld. nr. 48 (2002–2003) heter det: «Den teknologiske utviklinga har gjort det tydelegare enn før at det er på andre arenaer enn der kulturpolitikken tradisjonelt opererer, at viktige premissar for språkutviklinga vert forma» (s. 197). I st.meld. nr. 35 (2007–2008) blir det understreket enda sterkere hvor viktig språkteknologien blir i framtida, og hvor viktig det er at den er basert på kunnskap om norsk språk. Det betyr i praksis at det ikke er noen fullgod løsning å bare oversette programvare eller tjenester, men at de bør utvikles på norsk og på grunnlag av kunnskap om norsk språk. Meldinga slår fast at språkteknologien kan bidra til å styrke det norske språket og den norske kulturen, og at vi har behov for språkteknologiske løsninger. Det tas for gitt at de må være på norsk (s. 134).

Mens språkteknologi er satt på den politiske dagsordenen gjennom stortingsmeldinger i kultursektoren, har utdanningssektoren gått andre veien. I dag er det færre tilbud til studenter som ønsker å utdanne seg innen datateknologi eller språkteknologi enn det var omkring 2001–2002. Dette er en utvikling som også er tydelig ellers i Norden. Forutsetningen for å utvikle gode språkteknologiske produkt og tjenester for norske brukere er at utviklingsmiljøene har kompetanse både i teknologi og i språk. Med færre tverrfaglige tilbud på dette området kan det være en fare for at kvaliteten ikke blir så god som den kunne vært. 

Kontaktnett, samarbeid og initiativ

Språkrådet har nær kontakt  med miljø som arbeider med politikkutvikling, forskning og produkt- og tjenesteutvikling, både nasjonalt, nordisk og internasjonalt, samt med språknemndene i Norden som har medarbeidere på området språk og teknologi. Det er etablert en fast arbeidsgruppe under Nettverket for språknemndene, ASTIN (arbeidsgruppe for språkteknologi i Norden), som arrangerer konferanser og arbeidsseminar i hele Norden og Baltikum. ASTINs medlemmer brukes som eksperter av finansieringsinstitusjoner (som Nordisk ministerråd) og andre konferansearrangører, og flere av medlemmene er representert i ulike nordiske og internasjonale prosjekter og organisasjoner.

Hva skjer nå?

Handlingsplanen for norsk språk og IKT blir nå revidert av Språkrådet. Planen fra 2001 kan du lese her: Norsk språk og IKT – handlingsplan (juni 2001) [pdf].  

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter